tirsdag 7. september 2010
fredag 3. september 2010
Lille monster er kanskje ikke noe monster?
Flax har blitt så mye bedre enn hva han var når han kom i hus, det er fortsatt MASSE å jobbe med, men han er ikke helt ubrukelig. Sommeren har gått så utrolig fort, vi har egentlig bare vært på fjellet og bygget på hytta mi, som btw kommer til å bli kjempe fin. Jeg har trent svært lite med hundene, kun noen få blodspor med Capri og trent litt felt med Flax samt litt sitt og andre grunnlegende kommandoer. Flax har jo også prøvd jeg som gjeterhund, ser han har potensialet hvis jeg orker å starte den lange prosessen med å trene han litt å bli en god gjeterhund. I helgen skal vi på sauesank, håper at vi får noen fine treningsmuligheter da, vil tro han er blitt en del tøffere så må bruke energien til noe positivt isteden for at han spiser opp sauen:)Siden vi har vært svært asosiale i sommer har jeg fått svi for det når vi kom ned igjen til Ås, det første han gjorde var å prøve å spise om naboen. Han har et utrolig sterkt vokt instinkt noe jeg ikke setter særlig pris på. en ting er varsling at folk kommer men en annen ting er når han prøver å jage bort fremmede. Flax elsker de han kjenner og hater de han ikke kjenner, gjelder både barn, gamle, hunder, alt på to og fire bein. Men med mye trening de siste 3-4 ukene ser det endelig ut til at det begynner å roe seg litt. Nå kan vi faktisk gå forbi andre folk t.o.m joggere og syklister uten at han blir gal. Det er utrolig deilig å gå på tur med han uten å være redd for at han skal bite en jogger i beine. Dessverre er det fortsatt mye vokt,har han vært på en plass i mer enn 5 min så eier han plassen og skal ta alt som beveger seg inn på hans, etterhvert går det seg til med den ene personen, men det skjer om igjen med en ny. Hunder er værst, han er kjempe tøff i trynet, spesielt hvis jeg har han i bånd, er han løs pleier det å gå bedre. Heldigvis oppi alt det er så er han utrolig lydig, det er en fryd å jobbe med han. Han kommer når jeg roper, og da mener jeg alltid, selv om han prøver å ta en annen hund eller jogger. Flax er også en mammadalt, så han søker kontakt hele tiden, spesielt når vi går på tur, da går han gjerne frivillig ved fot hele turen nesten.
Det kan virke som han fortsatt er ganske så ille, men han er absolutt ikke det, bare irriterende småting, men med mer trening tror jeg faktisk han legger det av seg. Capri derimot som alltid har vært stabil og sikker som egentlig ikke hatt noen spesielt interesse for andre hunder, isåfall har det bare vært for å hilse kjapt, har utviklet noen stygge takter. I det siste har han blitt veldig storebror, kommer det noen hunder som kan virke litt truende flyr han på de. Har hatt to situasjoner av det til nå, utrolig kjedelig. Gjør også trening med flax verre når han ser at storebror bjeffer og knurrer på hunder og folk. Har jeg Capri alene er han sitt gamle jeg. Er så rart at han er så overbeskyttende. Dette er jo ikke hele tiden da, men skjer iblant, spesielt hvis noen kommer litt brått på eller når jeg har de i bånd.
Den siste mnd har jeg og Capri vært på 5 blodspor prøver, 2 ordinære og 3 bevegelige. Har hatt en bestått, 1 3. preime, en 0.premie og 2 1.premier. Mangler bare en 1.premie på bevegelig nå så er han norsk viltsporchampion:) Skal prøve å klare det i høst:) Det har vært veldig artig og gjøre noe som Capri virkelig elsker å gjøre og ikke minst noe jeg og han kan gjøre sammen uten den lille fille valpen:) Flax får jo så masse oppmerksomhet så jeg prøver så godt jeg kan å få gitt like mye til Capri, men det er vanskelig.
Sist helg var vi på utstilling i Drammen, vår siste utstilling enten ever eller på lenge. Vi fikk en 2.premie. Jeg er så lei utstilling at jeg kunne ha spydd og når Capri hater det enda mer er det deilig å ta den avgjørelsen at vi slutter. Det er nesten første gang jeg har reist fra en utstilling med et smil om munnen selv om vi fikk det resultatet. Når jeg tenker over det, hva er poenget med utstilling. Det er vell for å få bekreftet av en dommer at hunden er fin eksteriør messig, at hunden passer standarden som er satt for rasen. Også er det gjort, hvorfor fortsetter man i det uendelige? Jeg har hørt folk som får seg en hund som gjør det dårlig på utstilling og da blir hunden solgt. Når jeg får meg hund er jeg mest interessert i at det er en frisk hund med friske linje, har har foreldre med gode bruksegenskaper, hva søren skal man bruke utseende til, annet en utstilling da. Ser flere av disse utstillingshundene som er både aggressive, undertrykte og usikre. "Hunden ser ut som en gud men hater andre hunder da", supert:)Men jeg skjønner heller ikke hvorfor noen betaler 15000 for en blandigshund fra Drøbak hundehotell eller hvorfor miniatyr hunder koster mer enn en stor rase? Er vell ikke alt jeg skal forstå.
I morgen en det Flax sin tur inn i ringen, han er en helt annen type enn Capri så tror han kommer til å synes det er gøy. Kommer heller ikke til å ha han noe spesielt på utstilling, men hvis han viser til å bli en kjempe bra hund vil jeg stille han igjen for å få noen røde sløyfer slik at jeg kan bruke han i avl, han kommer jo fra veldig bra friske linjer og har gener som bør avles videre på. Må få litt meritter på han først også da, skal jo bli agility mester:P hehe.
Nå får jeg ut å trene litt med hundene siden det er litt sol. Ser fram til vinteren nå:)
Det kan virke som han fortsatt er ganske så ille, men han er absolutt ikke det, bare irriterende småting, men med mer trening tror jeg faktisk han legger det av seg. Capri derimot som alltid har vært stabil og sikker som egentlig ikke hatt noen spesielt interesse for andre hunder, isåfall har det bare vært for å hilse kjapt, har utviklet noen stygge takter. I det siste har han blitt veldig storebror, kommer det noen hunder som kan virke litt truende flyr han på de. Har hatt to situasjoner av det til nå, utrolig kjedelig. Gjør også trening med flax verre når han ser at storebror bjeffer og knurrer på hunder og folk. Har jeg Capri alene er han sitt gamle jeg. Er så rart at han er så overbeskyttende. Dette er jo ikke hele tiden da, men skjer iblant, spesielt hvis noen kommer litt brått på eller når jeg har de i bånd.
Den siste mnd har jeg og Capri vært på 5 blodspor prøver, 2 ordinære og 3 bevegelige. Har hatt en bestått, 1 3. preime, en 0.premie og 2 1.premier. Mangler bare en 1.premie på bevegelig nå så er han norsk viltsporchampion:) Skal prøve å klare det i høst:) Det har vært veldig artig og gjøre noe som Capri virkelig elsker å gjøre og ikke minst noe jeg og han kan gjøre sammen uten den lille fille valpen:) Flax får jo så masse oppmerksomhet så jeg prøver så godt jeg kan å få gitt like mye til Capri, men det er vanskelig.
Sist helg var vi på utstilling i Drammen, vår siste utstilling enten ever eller på lenge. Vi fikk en 2.premie. Jeg er så lei utstilling at jeg kunne ha spydd og når Capri hater det enda mer er det deilig å ta den avgjørelsen at vi slutter. Det er nesten første gang jeg har reist fra en utstilling med et smil om munnen selv om vi fikk det resultatet. Når jeg tenker over det, hva er poenget med utstilling. Det er vell for å få bekreftet av en dommer at hunden er fin eksteriør messig, at hunden passer standarden som er satt for rasen. Også er det gjort, hvorfor fortsetter man i det uendelige? Jeg har hørt folk som får seg en hund som gjør det dårlig på utstilling og da blir hunden solgt. Når jeg får meg hund er jeg mest interessert i at det er en frisk hund med friske linje, har har foreldre med gode bruksegenskaper, hva søren skal man bruke utseende til, annet en utstilling da. Ser flere av disse utstillingshundene som er både aggressive, undertrykte og usikre. "Hunden ser ut som en gud men hater andre hunder da", supert:)Men jeg skjønner heller ikke hvorfor noen betaler 15000 for en blandigshund fra Drøbak hundehotell eller hvorfor miniatyr hunder koster mer enn en stor rase? Er vell ikke alt jeg skal forstå.
I morgen en det Flax sin tur inn i ringen, han er en helt annen type enn Capri så tror han kommer til å synes det er gøy. Kommer heller ikke til å ha han noe spesielt på utstilling, men hvis han viser til å bli en kjempe bra hund vil jeg stille han igjen for å få noen røde sløyfer slik at jeg kan bruke han i avl, han kommer jo fra veldig bra friske linjer og har gener som bør avles videre på. Må få litt meritter på han først også da, skal jo bli agility mester:P hehe.
Nå får jeg ut å trene litt med hundene siden det er litt sol. Ser fram til vinteren nå:)
søndag 6. juni 2010
Lille monster
Plutselig var to uker gått og Flax,den lille søte, har fått nytt navn, lille monster. Det er ikke av ingen som helst grunn, navnet har han fått fordi han til tider er et skikkelig monster. Heldigvis er det stort sett bare meg det går utover, kanskje fordi det er stort sett bare vi som leker og henger sammen. Det har vært noen dager jeg har tenkt "hva har jeg gjort?", og det har fristet å sende han til..... ja et sted. Jeg har heldigvis fått mange gode tips av både Ida og hunde-venner av henne. Av alle tipsene har jeg satt sammen noe jeg kan leve med og hva som passer oss best. Vi har sloss til tårene sprutet og blodet renner (ikke så ille)men det er ikke gøy. Flax er en tøffing som trenger en fast arm og en stram stemme. Jeg har funnet ut at rolig lek og ignorering av han når blir for sint fungerer best. Det skal også sies at han er snill 90% av dagen, men de 10% som han ikke er det sliter meg ut. Ingen tvil om at jeg har fått det jeg har ønsket pluss mye mer.
De siste ukene har vi gjort ganske så mye, spørs om jeg husker alt? Sist fredag var vi inn til Løken for å hente Olav, etterpå dro vi til Oslo for å ha litt miljøtrening. Det gikk veldig bra synes jeg, Olav var veldig flink:) Hehe... Flax var veldig flink, han fulgte etter meg og synes ikke det var skummelt i det hele tatt, gatene var stapp fulle siden det var melodi GP helg og det så ikke ut til å plage han. Det var veldig varmt så han ble litt slått ut. Etter det reiste vil til Asker på hundesleppet på Sem. Han synes ikke det var så kult med alle de store hundene men gikk jo greit.
På lørdagskvelden var dro til Lier og besøkte en kamerat av Olav og kjæresten hans, de hadde to katter som Flax synes var kjempe spennende. Det gjorde også at han klarte ikke å slå seg til ro der og ble etterhvert en overtrøtt tulling. Etter noen advarsel måtte jeg bare putte han i bilen der han sovnet på et blunk. Det virker som Flax er veldig glad i å kjøre bil og slår seg veldig godt til ro der. Noe som er veldig fint da han pleier å ligge i bilen mens jeg er ute å rir.
Vi har vært i stallen noen ganger nå og det går bedre og bedre for hver dag. Han begynner å bli flinkere til å holde seg unna beina på hesten. Har hatt hjertestans noen ganger når han har lagt seg inntil hovene til hesten. Sist søndag var han med på kjørestevne på Bygdøy. Oppførte seg veldig bra synes jeg, satt på vogna og sjarmerte alle når vi kjørte.
Ellers i det siste har vi vært veldig mye med Ida, både på turer, treninger og konkurranse. Og det synes vi begge er utrolig morsomt. Jeg lærer masse og Flax opplever masse.
I helgen har vi vært hjemme i Tinn noe jeg var utrolig spent på, siden Capri og Flax skulle få sitt første møte. Det gikk over all forventning, akkurat som Capri forsto at han var blitt storebror. I helgen har han fått møtt sauer også for første gang, noe han synes var utrolige skumle skapninger, etterhvert ble han litt tøffere og begynte å bjeffe på de. Men det var tryggest enten i beina mine eller tett inntil Capri. Mamma falt også for han, er ikke så rart da for han er en hjerteknuser:) Capri og Flax leker masse sammen, ganske sjokkerende siden Capri ikke er noe spesielt glad i valper, eller andre hunder for den saks skyld. I dag har det vært skytestevne hjemme. Når alle hundene var inne i huset så han ikke ut til å reagere. Når vi var ute en tur mens det smalt ble han litt redd men det var glemt 2 sekund etterpå.
Sikkert tusen ting til å fortelle for det skjer så mye. Får spare litt til senere også. Her er noen bilder fra siste dagene:)
De siste ukene har vi gjort ganske så mye, spørs om jeg husker alt? Sist fredag var vi inn til Løken for å hente Olav, etterpå dro vi til Oslo for å ha litt miljøtrening. Det gikk veldig bra synes jeg, Olav var veldig flink:) Hehe... Flax var veldig flink, han fulgte etter meg og synes ikke det var skummelt i det hele tatt, gatene var stapp fulle siden det var melodi GP helg og det så ikke ut til å plage han. Det var veldig varmt så han ble litt slått ut. Etter det reiste vil til Asker på hundesleppet på Sem. Han synes ikke det var så kult med alle de store hundene men gikk jo greit.
På lørdagskvelden var dro til Lier og besøkte en kamerat av Olav og kjæresten hans, de hadde to katter som Flax synes var kjempe spennende. Det gjorde også at han klarte ikke å slå seg til ro der og ble etterhvert en overtrøtt tulling. Etter noen advarsel måtte jeg bare putte han i bilen der han sovnet på et blunk. Det virker som Flax er veldig glad i å kjøre bil og slår seg veldig godt til ro der. Noe som er veldig fint da han pleier å ligge i bilen mens jeg er ute å rir.
Vi har vært i stallen noen ganger nå og det går bedre og bedre for hver dag. Han begynner å bli flinkere til å holde seg unna beina på hesten. Har hatt hjertestans noen ganger når han har lagt seg inntil hovene til hesten. Sist søndag var han med på kjørestevne på Bygdøy. Oppførte seg veldig bra synes jeg, satt på vogna og sjarmerte alle når vi kjørte.
Ellers i det siste har vi vært veldig mye med Ida, både på turer, treninger og konkurranse. Og det synes vi begge er utrolig morsomt. Jeg lærer masse og Flax opplever masse.
I helgen har vi vært hjemme i Tinn noe jeg var utrolig spent på, siden Capri og Flax skulle få sitt første møte. Det gikk over all forventning, akkurat som Capri forsto at han var blitt storebror. I helgen har han fått møtt sauer også for første gang, noe han synes var utrolige skumle skapninger, etterhvert ble han litt tøffere og begynte å bjeffe på de. Men det var tryggest enten i beina mine eller tett inntil Capri. Mamma falt også for han, er ikke så rart da for han er en hjerteknuser:) Capri og Flax leker masse sammen, ganske sjokkerende siden Capri ikke er noe spesielt glad i valper, eller andre hunder for den saks skyld. I dag har det vært skytestevne hjemme. Når alle hundene var inne i huset så han ikke ut til å reagere. Når vi var ute en tur mens det smalt ble han litt redd men det var glemt 2 sekund etterpå.
Sikkert tusen ting til å fortelle for det skjer så mye. Får spare litt til senere også. Her er noen bilder fra siste dagene:)
torsdag 27. mai 2010
Ny hund i hus.
Endelig var den store dagen kommet, i hele to år har jeg ventet og jeg har vært så heldig å fått lov til å følge med på hele prosessen. Ida har oppdatert meg hele veien, noe jeg setter kjempe pris på. Capri fikk jeg bare sett på noen få bilder, visste så lite, fikk ikke sett han før dagen jeg hentet han men jeg var utrolig heldig.
Uansett den perfekte lille skapningen jeg hentet på søndag (23.05) har fått navnet Flax, og akkurat det lå jeg å tenkte på senest i dag tidlig når jeg våknet og kikket rett inn i det søte ansiktet som lå rett ved meg. "Fy søren for en flaks". Tenk at jeg møtte Ida som tilfeldigvis drev med Aussie (Flax) og hadde tilfeldigvis planlagt valper våren 2010 (super FLax). Det skal også sies at det var kjempe Flax at hun drev seriøs oppdrett med tanke på at det er mange som ikke gjør det. Og flaksen stoppet ikke der. Dagen kom da valpene ble født, 4 stykk, kun en hanne (FLAX) som tilfeldigvis var blue merle (super duper FLAX). De tre andre var svarte tisper, to av de døde desverre. Men for å samle alt opp FLAX. Navnet er perfekt. Stamtavle navnet passer også bra, lucky number one, siden han ble født først og var i live:)SOm de sier i reklamen "litt flaks skal man ha", vell jeg har hatt mye:)
Den siste uke før jeg hente Flax passet jeg på å være mye sammen med han for å gjøre han trygg på meg slik at det ikke skulle være for jævlig å bli med meg hjem. Stakkars Ida og Lars som måtte ha meg der hver dag, hehe. Når dagen kom var jeg nesten like trist som Ida fordi jeg følte meg forferdelig slem som tok han vekk fra et så godt hjem, ja.. all ære til Ida for alt hun har gjort med valpene, jeg og Petter er svært heldige som får kjøpe valp fra en oppdretter som virkelig brenner for de små og gjør alt for at de skal ha den perfekte start på livet. Det ble litt hyling i bilen men gav seg egentlig fort, han sov halve veien hjem. Da vi kom hjem satt han i beina mine som en klegg, nå viste det seg at alle besøkene hadde lønnet seg. Victoria og Robin var hjemme når vi kom, noe han synes var kjempe skummelt. Utover kvelden gikk det mye bedre. Han fant seg egentlig fort til ro. Dagen etter reiste Robin og da var han pluttselig sjefen i huset. Flax er helt motsatt av Capri, på både godt og vondt, Capri var den perfekte valp som oppførte seg eksemplarisk noe som var perfekt for meg da, siden han var min første egne hund. Flax derimot er både høyt og lavt, prøver å ødelegge det som er av ting men han er ekstremt leken og veldig kontaktsøkende mot meg.
Jeg føler at jeg og Flax allerede har et kjempe sterkt bånd, det er meg han kommer til for å søke trygghet, Capri satt seg mellom bena til alle, på en annen side har Capri blitt en kjempe stor mammadalt de senere årene, får håpe Flax søker andre mennesker litt etterhvert. Han har jo bare vært hos meg noen dager så kan vell ikke forvente for mye. Han kan allerede ligg, sitt og high five, sitt`n kan han på kommando men ikke de to andre. Det er jo ikke stress. Det viktigste for meg er egentlig innkalling, jeg forer han med godbiter hele tiden for at han skal ville være hos meg, det er ingen problem enda, men pluttselig er ikke jeg kul lenger. Det er nok med en "hadet" hund. Jeg kaller Capri for "Hadet" siden han løper stort sett andre steder en der jeg er, og så fort jeg ser han er han borte igjen.
I dag skal Flax være med meg i stallen igjen, han blir tøffere og tøffere for hver gang. Maria skal også være med som er veldig fint for da kan hun passe litt ekstra på FLax. Etter vi har vært i stallen tenkte vi å stikke en tur til ski/drøbakk for å spise is, samtidig sosialisere flax.
Planene for sommeren begynner å hope seg opp. Blir ikke en rolig sommer nei. Den kommende helgen skal vi hjem til Tinn, Flax og Capri skal møtes for første gang, kjempe spennende. Grunnen for at de ikke har møttes før er fordi Capri har hatt lus, men nå har han gått på kur i fire uker og er frisk igjen. Blir godt å se lille babyen til mor igjen, lenge siden sist, det er alltid så tomt uten han. Når vi er hjemme skal også Flax få hilse på sine første sau, håper det er litt gjete instinkter der. Andre helgen i juni skal forhåpentligvis jeg og Ida gå samordnet blodspor prøve for å prøve å nå målet med å få viltsporchampionat. Jeg har også plan om å få Capri godkjent ettersøkshund før høsten. Skal også prøve på en aller to utstillinger i han enten i sommer eller mot høsten, får også prøve å stille ut Flax og starte valpekurs med han i august tider. 20 juni pakker vi bilen og reiser på Kenneltreff i Sverige. Det blir gøy å hilse på slektningene til Capri.
Dette var vell en passelig lang oppdatering. Skal prøve å være flinkere til å oppdatere, men nå blir det også mer å gjøre så da blir det mer å skrive. Legger ut litt bilder av Flax:)
Takk for nå.
torsdag 8. april 2010
Capri 3 år
1 april ble Capri hele 3 år, for en flott herremann han er blitt:) Dessverre fikk jeg ikke vært med han på bursdagen hans da jeg var på Beitostølen med kjæresten og familien hans. Nå er det veldig travelt om dagen så vi får ta feiringen når ting roer seg litt.
Deilig å kjenne mildværet, gå på bare bakker og kjenne solen varme når den er framme.
Håper det blir litt tørrere i bakken snart slik at jeg og Capri kan begynne å gå litt blodspor igjen, det er jo så gøy og det er noe Capri virkelig elsker og er god på.
På mandag var jeg og hilste på valpen, herregud for en søt tass. Gleder meg masse til han blir litt mer "hund", nå lå han bare i kassen og enten spiste eller sov.
Legger ut litt bilder av valpen. Lurer veldig på navn, tror han skal hete enten Kicks eller Flax. Han passer best til en Flax siden det var utrolig Flaks at det ble født èn hannhund med fargen blue merle. Det var flaks at jeg møtte Ida når jeg gjorde og at hun skulle ha valper akkurat nå som jeg ville ha. I tillegg oppdretter av rasen jeg ønsket meg. Men liker også godt navnet Kicks da det forhåpentligvis blir en hund med mye fart.
Nå må jeg og Capri i stallen. SNAKKES
mandag 29. mars 2010
Påske og Puppy:)
Da var den store dagen kommet, nå har jeg ventet i lang tid på å få nr 2 og i går ble han født. Han er en bluemerle hannhund på 450 gram og har kort hale som sin far. Har ikke fått sett han enda men tror han ligner veldig på pappaen, noe som er kjempe bra for han er rå lekker. Kullet var veldig lite, dessverre er det bare 2 av 4 som lever da to tisper var dødfødte. Jeg tror at den valpen var ment til å bli min med tanke på at det var en hanne og tre tisper, to døde, alle tispene var svarte mens min ble bluemerle. Det jeg ønsket meg var jo en bluemerle hanne:) Både jeg og Capri ser veldig fram til å få den nye valpen inn i hus. Blir veldig spennende å se hvilken utfordringer den vil bringe. Her er noen bilder av mor og barn:)
Ikke nok med at jeg har blitt mor men nå er det også Påske, er utrolig deilig med litt fri:) Capri er seg selv lik, selv om jeg merker at han begynner å bli en voksen gutt. Blitt enda litt roligere og søker meg veldig mye, spesielt i stallen. Ute på tur er han som før, liker å stikke av og blir borte flere minutter av gangen. Skal ikke klage for mye for han har blitt litt bedre til å komme når jeg roper. Prøver å trene innkalling hele tiden i alle situasjoner. Men Capri er ingen dum hund så det er en vanskelig oppgave.
Noen uker før påske ble Capri skadet og måtte holde seg i ro en hel uke, heldigvis var det ikke noe alvorlig så etter uka i ro var han i full fart igjen:) I helgen har vi vært på hytta. I går gikk vi på ski hjem, ca 2 mil. Hunden min er tydeligvis i toppform for han dro meg hele veien uten å nøle, flink gutt:)
I dag hadde vi en litt verre tur da han havnet i slosskamp med elghunden til pappa. Capri var uten tvil sterkest men Bamse gav seg ikke. Jeg prøvde å rive de fra hverandre men det var ikke lett siden Capri hadde ett solid tak på øret til Bamse, jeg var redd for å rive det av. Til slutt slapp heldigvis Capri litt taket og jeg fikk dratt han i fra. Ingen sår på Capri, men gamle bamsefar fikk et kutt i øret.
Siden jeg fikk Capri har Bamse prøvd å ta han, i dag fikk han tydeligvis nok.
Ellers så er alt bra med gutten min, jeg har begynt å ta jegerprøva så vi håper at det kanskje blir litt fuglejakt til høsten, må hvert fall prøve en liten tur. Så fort det blir bart skal vi ta fram blodet igjen for å gå litt spor. Målet er å få han godkjent ettersøkshund til høsten, noe jeg tror vi klarer fint bare jeg får fingeren ut!.
Om bare noen få dager blir Capri 3 år, 1 april. Hvor har årene blitt av?
Har egentlig ikke så mye mer på hjerte, men skal skrive og fortelle litt framover om puppy.
Ikke nok med at jeg har blitt mor men nå er det også Påske, er utrolig deilig med litt fri:) Capri er seg selv lik, selv om jeg merker at han begynner å bli en voksen gutt. Blitt enda litt roligere og søker meg veldig mye, spesielt i stallen. Ute på tur er han som før, liker å stikke av og blir borte flere minutter av gangen. Skal ikke klage for mye for han har blitt litt bedre til å komme når jeg roper. Prøver å trene innkalling hele tiden i alle situasjoner. Men Capri er ingen dum hund så det er en vanskelig oppgave.
Noen uker før påske ble Capri skadet og måtte holde seg i ro en hel uke, heldigvis var det ikke noe alvorlig så etter uka i ro var han i full fart igjen:) I helgen har vi vært på hytta. I går gikk vi på ski hjem, ca 2 mil. Hunden min er tydeligvis i toppform for han dro meg hele veien uten å nøle, flink gutt:)
I dag hadde vi en litt verre tur da han havnet i slosskamp med elghunden til pappa. Capri var uten tvil sterkest men Bamse gav seg ikke. Jeg prøvde å rive de fra hverandre men det var ikke lett siden Capri hadde ett solid tak på øret til Bamse, jeg var redd for å rive det av. Til slutt slapp heldigvis Capri litt taket og jeg fikk dratt han i fra. Ingen sår på Capri, men gamle bamsefar fikk et kutt i øret.
Siden jeg fikk Capri har Bamse prøvd å ta han, i dag fikk han tydeligvis nok.
Ellers så er alt bra med gutten min, jeg har begynt å ta jegerprøva så vi håper at det kanskje blir litt fuglejakt til høsten, må hvert fall prøve en liten tur. Så fort det blir bart skal vi ta fram blodet igjen for å gå litt spor. Målet er å få han godkjent ettersøkshund til høsten, noe jeg tror vi klarer fint bare jeg får fingeren ut!.
Om bare noen få dager blir Capri 3 år, 1 april. Hvor har årene blitt av?
Har egentlig ikke så mye mer på hjerte, men skal skrive og fortelle litt framover om puppy.
Abonner på:
Innlegg (Atom)