Tiden flyr

Da var jeg blitt 23 år gitt, huff som tiden flyr. Bursdagen min blir ikke særlig spennende da jeg må lese til dyrefysiologi eksamen jeg har i morgen.
Været ute kan jo ikke bli bedre, skulle nesten tro det var påske, så det spørs om jeg må unne meg en liten ski-tur med Capri når han kommer tilbake fra jogge-tur med Nichola. Capri blir virkelig elsket av alt og alle, det lille sjarmtrollet kan ingen motstå:)
Denne uken har jeg vært barnepasseren til Fredrik (grisen), noe som har vært so som so, han kan være snill som en engel, og pluttselig har han rassert et helt rom.
I går var jeg og Capri i stallen og hadde en kjempe fin ridetur. Han er kjempe lydig og flink når vi er der, men hver gang når vi skal hjem fra stallen og begynner å bevege oss mot bilen, så stikker Capri av, etter han har tatt sin faste runde kommer han og hopper inn i bilen, vet ikke helt hvorfor han gjør det, kanskje det er trass siden han får være løs der og ikke hjemme, eller at vi skal dra hjem på hans premisser, eller rett og slett fordi at han trenger bare å løpe en liten runde før han er klar. Selv om det er irriterende, er det også litt søtt:) Er så super glad i den lille STAby hunden min:)
På lydighetskurset på tirsdag gikk det litt dårligere enn sist, men de fleste hadde en dårlig dag fordi det var mange forstyrrelser av lukter på bakken og en traktor som duret rundt.
Vi fikk datoen til dagen vi skal gå prøven, og det blir tirsdag 17 mars, grøss og gru. Håper vi klarer det. Samme dag har jeg og Berit meldt oss på til innkallings kurs i Oslo, som går 5 ganger, annenhver uke fremmover. Det blir spennende:)
Om ca en mnd blir Capri faktisk 2 år, jeg gjentar, huff som tiden flyr.

Utstilling i Bø.

I helgen var vi på utstilling i Bø, jeg reiste med friskt mot og håpet på at det skulle gå like bra som på Hellerud. Jeg møtte Berit og Baluba i hokksund, så kjørte vi sammen resten av veien, som var veldig koslig:) Utstillingen var i Bø-hallen, og hallen var helt tjokka full.

Capri likte ikke å være der, noe jeg skjønner veldig godt, for det var umulig å bevege seg. Vi fikk heller ikke noe plass til å trene før vi skulle inn i ringen, som førte til at jeg hadde problemer med å få han til å løpe. Dommeren var også veldig streng mot alle som stilte ut, vi endte opp med første premie, noe jeg er fornøyd med, med tanke på omstendighetene.

Både i går og i dag var vi ute på ski-tur, men merker at våren begynner å komme til Ås, for det klabbet fælt utenfor løypene. For min del kan vi ha vinter noen uker/mnd til:) I morgen er det lydighetskurs igjen, bronsemerke prøven nærmer seg med storm skritt nå, får håpe vi klarer den:)

Første dag på bloggen!!

Nå nærmer det seg helg og både jeg og Capri er kjempe spente på hvordan utfalle blir på utstilling i Bø. Gode premieringer er ett pluss, men målet er å få han til å gå fint i ringen først og fremst, og ikke vike unna dommeren.

Vi var lenge i stallen i dag og det er ingen tvil om at han elsker å være der, får mye kos av stall jentene, og kan løpe rundt og leke meg fugler, hester, barn og andre hunder. I dag var det t.o.m en liten gutt som lurte på om jeg hadde flere hunder, slik at han kunne få Capri:)

I dag fikk jeg også sett en side av Capri jeg aldri har sett før, det kom en litt yngre hund i stallen som Capri satte på plass, selv om den var større. Vanligvis underkaster han seg med en gang.

Capri er veldig god på å bruke signaler, men når det ikke funket måtte han faktisk flekke tenner og knurre for at den andre skulle forstå. Jeg synes det er bra han blir litt tøffere, det gjør han til en mye mer selvstendig hund som igjen blir en lykkeligere hund.

I morgen blir det en lang dag i stallen, og hvis jeg rekker blir det nok en liten skitur også, Capri er jo super til å trekke:)

Min stabyhoun Capri

Dette er min fantastiske stabyhoun Capri.

Jeg hadde bestemt meg for i mange år at jeg skulle ha meg hund, men hvilken rase det skulle bli var uvisst. Etter å ha lest og gransket alle aktuelle raser, sto valget mellom to. Enten engels springer spaniel eller Stabyhoun. Til slutt var valget enkelt, men å få tak i valp viste seg å være verre. Jeg prøvde meg først i Norge, men valpelisten var alt for lang. Dette var rasen for meg så jeg gav ikke opp. Etter å ha sendt mail til alle oppdretterene i Sverige som planla valper våren 07, fikk jeg endelig svar. 1 April ble Caprinus født hos kennel Bägbys. Fredag 25 mai kastet jeg meg i bilen og kjørt 13 lange timer inn i Sverige for å hente han. Og det var kjærlighet ved første blikk. Alle valpene i kassa løp rundt og tullet på, utenom en liten plugg som bare ville sove. Det var min lille Capri.

Når jeg bestemte at jeg skulle ha hund, ville jeg bare ha den som en tur-kamerat, men det åpnet seg en helt ny hunde-verden når jeg fikk han. Nå trener vi både lydighet og blodspor, vi begynner også å bli ganske aktive i utstillings ringen. På fritiden er vi ute og sykler, går på ski og vanlige fot-turer. Dette er en hund som kan brukes til alt.