Nydelige Flax

Lille monster er kanskje ikke noe monster?

Flax har blitt så mye bedre enn hva han var når han kom i hus, det er fortsatt MASSE å jobbe med, men han er ikke helt ubrukelig. Sommeren har gått så utrolig fort, vi har egentlig bare vært på fjellet og bygget på hytta mi, som btw kommer til å bli kjempe fin. Jeg har trent svært lite med hundene, kun noen få blodspor med Capri og trent litt felt med Flax samt litt sitt og andre grunnlegende kommandoer. Flax har jo også prøvd jeg som gjeterhund, ser han har potensialet hvis jeg orker å starte den lange prosessen med å trene han litt å bli en god gjeterhund. I helgen skal vi på sauesank, håper at vi får noen fine treningsmuligheter da, vil tro han er blitt en del tøffere så må bruke energien til noe positivt isteden for at han spiser opp sauen:)Siden vi har vært svært asosiale i sommer har jeg fått svi for det når vi kom ned igjen til Ås, det første han gjorde var å prøve å spise om naboen. Han har et utrolig sterkt vokt instinkt noe jeg ikke setter særlig pris på. en ting er varsling at folk kommer men en annen ting er når han prøver å jage bort fremmede. Flax elsker de han kjenner og hater de han ikke kjenner, gjelder både barn, gamle, hunder, alt på to og fire bein. Men med mye trening de siste 3-4 ukene ser det endelig ut til at det begynner å roe seg litt. Nå kan vi faktisk gå forbi andre folk t.o.m joggere og syklister uten at han blir gal. Det er utrolig deilig å gå på tur med han uten å være redd for at han skal bite en jogger i beine. Dessverre er det fortsatt mye vokt,har han vært på en plass i mer enn 5 min så eier han plassen og skal ta alt som beveger seg inn på hans, etterhvert går det seg til med den ene personen, men det skjer om igjen med en ny. Hunder er værst, han er kjempe tøff i trynet, spesielt hvis jeg har han i bånd, er han løs pleier det å gå bedre. Heldigvis oppi alt det er så er han utrolig lydig, det er en fryd å jobbe med han. Han kommer når jeg roper, og da mener jeg alltid, selv om han prøver å ta en annen hund eller jogger. Flax er også en mammadalt, så han søker kontakt hele tiden, spesielt når vi går på tur, da går han gjerne frivillig ved fot hele turen nesten.

Det kan virke som han fortsatt er ganske så ille, men han er absolutt ikke det, bare irriterende småting, men med mer trening tror jeg faktisk han legger det av seg. Capri derimot som alltid har vært stabil og sikker som egentlig ikke hatt noen spesielt interesse for andre hunder, isåfall har det bare vært for å hilse kjapt, har utviklet noen stygge takter. I det siste har han blitt veldig storebror, kommer det noen hunder som kan virke litt truende flyr han på de. Har hatt to situasjoner av det til nå, utrolig kjedelig. Gjør også trening med flax verre når han ser at storebror bjeffer og knurrer på hunder og folk. Har jeg Capri alene er han sitt gamle jeg. Er så rart at han er så overbeskyttende. Dette er jo ikke hele tiden da, men skjer iblant, spesielt hvis noen kommer litt brått på eller når jeg har de i bånd.

Den siste mnd har jeg og Capri vært på 5 blodspor prøver, 2 ordinære og 3 bevegelige. Har hatt en bestått, 1 3. preime, en 0.premie og 2 1.premier. Mangler bare en 1.premie på bevegelig nå så er han norsk viltsporchampion:) Skal prøve å klare det i høst:) Det har vært veldig artig og gjøre noe som Capri virkelig elsker å gjøre og ikke minst noe jeg og han kan gjøre sammen uten den lille fille valpen:) Flax får jo så masse oppmerksomhet så jeg prøver så godt jeg kan å få gitt like mye til Capri, men det er vanskelig.

Sist helg var vi på utstilling i Drammen, vår siste utstilling enten ever eller på lenge. Vi fikk en 2.premie. Jeg er så lei utstilling at jeg kunne ha spydd og når Capri hater det enda mer er det deilig å ta den avgjørelsen at vi slutter. Det er nesten første gang jeg har reist fra en utstilling med et smil om munnen selv om vi fikk det resultatet. Når jeg tenker over det, hva er poenget med utstilling. Det er vell for å få bekreftet av en dommer at hunden er fin eksteriør messig, at hunden passer standarden som er satt for rasen. Også er det gjort, hvorfor fortsetter man i det uendelige? Jeg har hørt folk som får seg en hund som gjør det dårlig på utstilling og da blir hunden solgt. Når jeg får meg hund er jeg mest interessert i at det er en frisk hund med friske linje, har har foreldre med gode bruksegenskaper, hva søren skal man bruke utseende til, annet en utstilling da. Ser flere av disse utstillingshundene som er både aggressive, undertrykte og usikre. "Hunden ser ut som en gud men hater andre hunder da", supert:)Men jeg skjønner heller ikke hvorfor noen betaler 15000 for en blandigshund fra Drøbak hundehotell eller hvorfor miniatyr hunder koster mer enn en stor rase? Er vell ikke alt jeg skal forstå.
I morgen en det Flax sin tur inn i ringen, han er en helt annen type enn Capri så tror han kommer til å synes det er gøy. Kommer heller ikke til å ha han noe spesielt på utstilling, men hvis han viser til å bli en kjempe bra hund vil jeg stille han igjen for å få noen røde sløyfer slik at jeg kan bruke han i avl, han kommer jo fra veldig bra friske linjer og har gener som bør avles videre på. Må få litt meritter på han først også da, skal jo bli agility mester:P hehe.

Nå får jeg ut å trene litt med hundene siden det er litt sol. Ser fram til vinteren nå:)