fredag 17. juni 2011

Da var konkurransesesongen i gang:)

Da var det den lenge etterlengta sommerferien her. Er til og med nesten to uker tidligere ferdig enn forventet. Hva skal jeg finne på tro? Med tre hunder er det vell nok å gjøre:)Siden jeg er elendig til å skrive i bloggen min blir det også en lang oppdatering denne gangen.

I april var Studenthunden på helgetur til Rauland på hytta til Karianne. Denne helgen hadde jeg med Viti og Capri, siden det vi skulle gå mye på ski i turistløyper måtte Flax være hjemme, han var litt for ung til lange skiturer og ha han løs i skiløypa var ikke så aktuelt. Capri ble veldig syk den ene natta, han var ute å spydde opp til flere ganger og formen var ellers veldig dårlig. Skituren dagen etter gikk i veldig små skritt for han sin del. Heldigvis var han i toppform igjen dagen vi skulle reise, og fikk avsluttet turen med en herlig skitur i gode løyper og godt føre. Rart med det, men er ganske mye artigere å gå på ski med to friske hunder. Viti lille har veldig godt av slike turer med mange hundefolk og deres hunder, hun er jo nokså nervøs av seg men blir varm i trøya etterhvert.

Noen helger etterpå var vi på helgetur til Valdres for å besøke Ragnhild og Jon Olav sine 35 alaska huskyer. Jon Olav var på tur med FHS elevene, så hundene var vårt ansvar denne helgen. Karianne og Wibeke kom også. Dette var en ternigkast 6 helg. Jeg hadde alle mine hunder med, og de koste seg som bare det. Var ett hundeparadis i Valdres. I løpet av de 3 dagene vi var der fikk vi lagt bak oss 13 mil på sleden. Jeg fikk også kjørt masse slede, var utrolig artig. Både lørdag og søndag var vi på 5 mils tur, Viti gikk som leder sammen med Mocca i spannet mitt begge dager, hun fungerte veldig bra. Tøff og stabil leder, og *kremt* stille. Hun var vell den eneste som holdt kjeft før start. Prøvde også Capri i spannet men han ble redd og nektet og gå, så han løp løs ved siden av på alle turene. Utrolig sprek han var, i tillegg til å holde følge med ett 6 spann med langbeinte og sterke huskyer tok han seg tid til å markere på noen busker, hilse på en og annen skigåer, spore fugl og vimse rundt. Siste dagen på veien tilbake til hytta var han ganske sliten og måtte ligge i sleden i noen veldig få minutter før han ville ut og løpe igjen. Han imponerte både de andre og meg, skal ikke undervurdere en senka hund:) Flax ble skadet på første turen og måtte etter det slappe av på hytta når vi var ute på tur. Når han var med løp han rundt sleden, fikk noen bit i rompa av huskyene og hadde en liten kamp med Eddy til Wibeke. Super helg for meg og hunder:)

Siste helgen i Påska reiste jeg, Flax, Ida og Kira på kenneltreff i Sverige. En helg som var gull verdt. Ikke nok med at vi lærte mye innenfor agility, lydighet, freestyle og budføring MEN sosialt sett var dette en helg hvor jeg fikk sett andre hanner. Til min store lettelse fikk jeg se at Flax er ikke så ille sammenlignet med andre hanner, tror faktisk Flax kan bli ganske så bra dersom vi fortsetter på denne veien. Han har fortsatt mange dumme takter men håper at de blir borte etterhvert.

I Mai var jeg og Flax på agilitykurs med Stine Haakensen som er utrolig dyktig. Vi lærte utrolig masse denne helgen. Vi kom raskt fram på kort tid og det ødela noen treninger etterpå, fortsatte å kreve veldig mye som førte til at Flax ble lei rett og slett. Sist trening krevde jeg svært lite og gjorde kun ting han kan godt, virket som agility plutselig ble gøy igjen:) Vi har også blitt så heldig å få lov til å trene med konkurransegruppa i lydighet på onsdag, det er noe vi har trengt sårt. Vi har jo bare trent alene og hatt lite utfordringer og jeg har jo ikke fått noe hjelp.

I løpet av de siste månedene har vi vært på tre lydighetkonkurranser, startet vår debut i Moss 1 mai. Jeg var ekstremt nervøs som tydelig smittet over på Flax, men alt i alt er vi fornøyde. 113 poeng, fikk null på fellesdekk og avstandskommandering som trakk poengsummen veldig ned. 10 poeng på tannvisning, den var jeg nervøs for. Ellers var det bra poeng. Plasseringen var nr. 22 av 30. Vår andre LP konkurranse var ett bitte lite i Vestby 29 mai. I min klasse var vi 4 deltagere og to av de andre var Karianne og Wibeke, synes det er veldig hyggelig og kunne konkurrere med venner. Er jo bare hygge og støtte:) Vi kom på fjerdeplass grunnet at vi nok en gang ikke klarte fellesdekken, bedre enn sist, han reiste seg etter 7 sekunder for så å legge seg igjen med en gang, gav 5 poeng. Nok en gang fikk vi null poeng på avstandskommandering, jeg skjønner ikke hvorfor han ikke får den til. Ellers er jeg super duper fornøyd med de resterende øvelsene. Dommeren var hyggelig men veldig mye strengere enn hun i Moss. Poengene var dårligere nå men øvelsene gikk mye bedre. Oppsummert ble poengsummen 131, noe jeg er veldig fornøyd med:) Så lenge det går oppover er det bra:)Den siste konkurransen vi har vært med på var uoffisiell arrangert av Boxerklubben. Ble bestemt kvelden før. Det var også bare fire deltagere denne gangen i vår klasse. Reiste sammen med Karianne. Fellesdekken var jeg IKKE fornøyd med, nå har han begynt å bjeffe, han lå hele tiden men bjeffet. IKKE bra. Ellers gikk det så der. Avstandskommanderingen gikk så som så, fikk ikke null denne gangen så er jo fornøyd. En annen uvane jeg ser Flax har er å glane på kjentfolk utenfor banen, det ødelegger mye av konsentrasjonen. Vi hadde en kjempe bra lineføring helt til de siste ti meterne, da oppdaget han Karianne og dro mot henne.
Selv om litt småting her og der var dette den beste prestasjonen vår poengmessig sett, med hele 149 poeng og en 2 plass:) HURRA:):) Det går jo framover. Dersom vi får til fellesdekken hundre prosent og en litt bedre avstandskommandering har vi opprykket tror jeg:) Neste konkurranse er kommende søndag i Sandefjord.

Denne sommeren skal jeg være hjemme for det meste og jobbe, juli blir det nok få eller ingen konkurranser. Planen for denne sommeren er å få den siste 1. premien i blodspor med Capri for å få Championatet, vi må også ta ferskspor prøven så blir han godkjent ettersøkshund. Tror dette skal gå bra, tenkte å legge ett spor en av de nærmeste dagene for å se hvor han ligger an. 6 august er det ordinær prøve i Lier, tror vi skal satse på den, og kanskje en bevegelig før det. Samme dag arrangerer Aussieklubben LP konkurranse i Drammen, vil begge deler. Men Capri blir nok første prioritet den helgen. Dersom det blir tid vil jeg reise til Sverige og ta blodspor prøve der også. Til høsten skal også Flax ta MH test i Sverige, blir spennende.
Har veldig lyst til å få opprykk til Lp 2 med Flax iløpet av sommeren/høsten MEN får se om jeg rekker. Har også planer om å debutere i agility klasse 1 på Drøbakmesterskapet. Godt jeg skal jobbe litt så jeg får råd til alt dette:)

Lille Viti er min gode tur og treningsvenn. Hun er fornøyd bare hun får bruke kroppen og løpe. Vi har begynt å sykle en del, da sykler jeg med alle tre hundene, de er i god form nå og det liker jeg:) Dersom vi orker skal vi sykle fram og attende til hytta i sommer, kommer nok til å bruke en del av fritiden min der på bygging/maling. Prøve å sette opp en hundegård slik at Capri og Viti ikke stikker av på sauejakt sammen. Viti er en ulv i fåreklær, utrolig søt og uskyldig, men med sauen får man se en helt annen side. For noen uker tilbake hadde jeg henne løs på gården hos mamma og da løp hun inn på sauebeite og begynte å jakte lamma, heldigvis har vi hundevante sauer som ikke lot seg skremme. Alt gikk bra, denne gangen.

Flax har fått lov til å gjete litt denne våren, han er utrolig dyktig til å være 1 år og gjort det så lite. Han blir fort uinteressert og synes ofte det er kulere å gjete Kira, men når han skjønnet opplegget og vet hva han skal er han RÅ. I tillegg er han overraskende lydig til å være gjeterhund på 1 år. Jeg hadde ikke turt å sleppe en BC løs på et jorde med sau, den ville ha løpt rundt og skremt sauene. Flax går det an å prate til, i tillegg er han ikke så heit så han klarer å beherske seg når sauen løper. Sist uke flyttet vi sauen fra ett innmarksbeite til et utmarksbeite, det er ca 6 km strekning sauene må flyttes. Siden Viti hadde løpetid sto hun og Capri igjen hjemme i hver sine rom mens vi andre var ute å flyttet sauen. Når vi var kommet ca 4 km på vei kom Capri løpende og tro det eller ei så kom Viti 1 km etter det igjen. Begge hadde klart å åpne dørene, noe de ikke har gjort før. Veldig glad jeg hadde med ekstra bånd. Ellers kunne det blitt kaos. Til uka skal vi ta suene til fjells og da skal Flax få lov til å gjete igjen, det er så gøy, gleder meg masse.

I går var vi og besøkte Ragnhild og Jon Olav i Råde. Guttaboys koste seg masse, noe jeg også gjorde. Først fikk de herje på ett inngjerdet jorde på 70 mål sammen med mange av hundene deres. Så fikk vi kjøre 4hjuling hvor de måtte løpe etter, god trening. Etter det fikk de hvile litt i bilen mens vi trente 14 av de andre huskyene. Når alle huskyene var fornøyde tok vi med våre hunder på rotur utpå vannet. Vi var tre mennesker i båten og 7 hunder, ganske trangt. Utpå vannet kastet vi hundene over bord slik at de måtte svømme til land, kjempe god trening:)Etter dette var vi alle utkjørt. Vell hjemme på kvelden var Flax klar for trening igjen, så da tok vi en liten økt lydighet ute på gårdsplassen:)

Legger med noen bilder fra de siste månedene. Tror dette var alt for denne gang.




mandag 7. februar 2011

To eller tre?




Da var en uke med tre hunder allerede gått. Og det har gått riktig så bra:) Viti lille begynner å bli tryggere på meg, huset, hundene og de jeg bor sammen med. Flax har sluttet å være sjalu. Sist mandag var vi på agility trening og da oppførte Flax seg som en kjempe dust, var aggressiv, ukonsentrert og tullete. På torsdagen var han perfekt igjen vil jeg nesten påstå. Om dette er fordi at han er sjalu pga Viti eller om det er fordi han er veldig hormonell er uvisst. Heldigvis var han bare teit den mandagen og vært veldig flink siden.

Viti tørr å gå frivillig inn i huset nå(stort sett), det er små skritt men det går framover. Ute er hun egentlig alltid løs, veldig flink på innkalling og hun holder seg stort sett hos meg. Hun er egentlig akkurat slik jeg kunne ønske hun var, en hund som bare er der uten å være noen problem. Som sagt er hun litt skeptisk på ting, men så lenge møte med nye ting gjøres i hennes tempo går det bra. Når vi er på trening vil hun helst ligge i bilen, og det er helt greit.

Inne i huset liker hun å ligge under kjøkkenbordet, der er hun trygg. Knurrer om noen av de andre hundene prøver å komme. Ellers så liker hun å være i senga mi eller buret som jeg har stående på rommet. Buret er hun egentlig sjeldent i, men hun har bestemt at det er hennes. Er litt trangt i senga iblant med tre hunder, men å ikke ha noen der er uaktuelt, og bare en eller to blir urettferdig så da får det heller bare være trangt:)

I helgen har vi vært på hundehjørnet, både lørdag og søndag. Snakk om en super flink gjeng. Både Viti, Capri og Flax. Oppført seg helt fantastisk. Viti hadde jeg løs hele tiden, når vi møtte andre mennesker og hunder ignorerte hun dem helt, holdt seg nærme meg og kom hver eneste gang jeg ropte. Det var noen ganger vi møtte en og annen skigåer, da hadde hun litt lyst til å følge etter:) Inne på hundehjørnet (ett inngjerdet område for hunder inne i skogen), travet hun mest att og fram langs gjerdet. Jeg lot Viti være i fred, iblant kom hun bort til meg og andre ganger ikke. Hun fikk hilse på mange hunder, både store og små. Tror det var litt skrekkblandet fryd. Får mange fine komplimenter for henne, hun er jo utrolig fin.

Capri oppførte seg også kjempe bra, selv om han hadde en småsint hanne knurrende etter seg gikk han rolig bort fra situasjonen med ett tydelig kroppspråk "jeg går vekk- hold deg unna ellers biter jeg av deg hodet". Utrolig spennende å se på hundene sammen med nye hunder, hvordan de hilser og får "orden" i flokken. Flax oppførte seg også kjempe bra, kjempe vellykket tur:) På søndagen var det veldig mange hunder der og jeg fikk virkelig se at Capri og Flax er en flokk, hver gang det kom en ny hanne som var litt høy på pæra, rottet de seg sammen og jekket den ned. Det var lite lek den dagen fordi Capri og Flax var ordens politi sammen med Kira og Tanja. Merker godt at mine tre ofte er sammen med Ida sine tre, de rotter seg sammen:)

Var ett par episoder jeg synes var høyst interessante også. Jeg har lenge trodd Flax bare er brå og ufyselig mot nye hunder, det han egentlig gjør er å be den andre hunden roe seg, er vell noe gjeter- instinkt som slår inn. Uansett, to hanner begynte å sloss. Flax løp imellom og sa klart ifra "her på hundehjørnet skal det være rolig, enten så går dere fra hverandre eller så får dere med meg å gjøre". De hannene sloss ikke igjen og Flax ble vell egentlig helten ett øyeblikk:) Det var og artig å se hvordan Flax, spesielt Capri passet på Viti. Capri er sjefen i flokken, han passet godt på dem begge. Det var en episode jeg satt på huk med alle tre mine rundt meg og pratet med ei som også hadde tre hunder. To av hennes kom bort til mine og begynte å knurre, da sa gutta mine klart ifra at de kunne pelle seg vekk, som de også gjorde. Det er ikke slåssing, kun irettesetting. Hundespråket er utrolig spennende.

Etter som dagene går finner jeg vell egentlig ut av at Viti får bli værende, hun er jo så lett og ha med å gjøre. Dessuten er hun ikke dyr i drift for hun spiser jo så dårlig og ikke har jeg noen planer med henne, bortsett fra å ha henne som en tur-kamerat:) Gruer meg veldig til løpetid da, kan bli kaos. Men det får vi ta når den tid kommer. Nå ligger alle tre hundene stablet oppå hverandre rundt føttene mine, den lille Vite må nok bli ja:)

Legger med noen bilder fra hundehjørnet:)

mandag 31. januar 2011

Viti, den lille søte huskyen:)

Planen min har vært hele tiden å ha tre år mellom hver hund, slik at de er voksne og (forhåpentligvis) stabile før jeg kommer med noen ny inn i flokken. Det krasjet. Forrige uke så jeg på facebook at Kari og Ulf skulle selge Viti, lille skjønne hjerteknusende søte Viti. De siste somrene har jeg vært hos de 1 - 2 uker og passet huskyene deres. Sommeren for 2 år tilbake hadde de fått Viti, hun var litt skeptisk men også veldig nysgjerrig. Jeg falt helt for henne og sa til meg selv at dersom hun noen gang skulle selges skulle hun bli min. Og nå, ja nå sitter jeg med tre hunder.

Det er kanskje litt mye med tre hunder, hadde jeg vært super fornuftig hadde jeg kanskje takket nei, med tanke på at det gjenstår mye arbeid med Flax. Hadde jeg ikke tatt henne hadde jeg angret livet av meg. Vi har heldigvis en avtale nå at dersom det ikke går bra sender jeg hun tilbake, om det går bra blir hun værende.

Jeg har hatt henne nå i tre dager og det er både positive og negative sider, jeg ser at med jobb kan det nok gå bra, problemet er hvor mye jobb vil jeg legge i henne? Viktigste er at det ikke går utover Flax for han vil jeg nå langt med.

Litt om Viti: Hun er glad hund i trygge rammer, litt nervøs og skeptisk på nye ting. hun er 2 1/2 år og er av rasen Siberian Huskey. Grunnet til at hun selges er fordi hun er litt for liten. Kari og Ulf driver med hundekjøring, så trekke kan hun.

Jeg hentet Viti på lørdag, hun var glad for å se meg og det var hyggelig. Vi stakk rett på skitur sammen med Capri. Dessverre var det kjempe dritt vær så turen ble ikke så lang. Når vi kom hjem til gården til mamma fikk hun hilse på Flax. Han var litt tøff mot henne med en gang, men gikk heldigvis fort over. Det er viktig for meg å ha en hund jeg kan ha løs, av den enkle grunn at jeg synes det er kjedelig å gå tur med hund i bånd og det er fint for hundene og løpe fritt. Viti har "aldri" vært løs i det "fri" før, isåfall har det vært lite. Dette er jo en rase med mye jakt instinkt og egentlig en bånd hund. Uansett så tenkte jeg at det er jo bare en måte å finne ut av om hun stikker eller blir, så da bare slapp jeg hun og gikk rundt på gården. Plutselig ble livet veldig kult, hun kom hver gang jeg ropte (fikk litt ost) og hun lekte fint med Flax, i tillegg synes også Capri det var veldig stas med henne (JIPPI).

Jeg ordnet til kjetting ved hundehuset, tenkte hun ville trives best ute. Etter jeg satte henne i bånd kom jeg vell ca 2 meter unna før jeg fikk kjempe vondt av henne. Det synes hun var veldig skummelt å bare bli etterlatt. Det endte med at hun heller bare løp løs på gården med Flax som selskap. Litt senere valgte jeg å ta henne inn, hun hadde problemer med å roe seg, løp rundt som en vettaskremt ulv. HELT til hun fant sengen min og den ble hun værende. Senere på kvelden tok jeg henne med i fjøset for å hilse på sauen. Hun forandret blikket totalt, travet att og fram i fôrgangen og skuet på sauen. Tror hun bare så en gjeng med biff. Det var veldig negativt synes jeg, synes jeg ser overskriftene "Husky gikk vill i fjøset og drepte alle sauene". Ute-hunden ble fort inne-hund og om natten sov hun med meg i sengen sammen med Flax og Capri, Flax var litt sjalu men godtok situasjonen etterhvert.

Jeg er ikke flink til å opprettholde båndtvangen med Capri eller Flax, men med Viti må jeg bare det, kan hende jeg velger å strømme henne om det blir for ille. Skal hun være hos mamma kan jeg ikke være redd for at hun skal ta sauen. Får gi det litt tid å se, hun er jo så skjør.

I går (søndag) gikk vi laaang skitur, ble vell ca 2,5 mil. Gikk fra Steinsbølet og til toppen Øvsetlian og ett lite stykke innover. Hadde det ikke vært for at det var søndag hadde jeg gått inn til hytta, var herlig temperatur og skiføret. Capri og Viti dro som noen guder. De utfyller hverandre veldig godt, Capri er sterk og Viti er rask. Gikk unna for å si det slik. På kvelden bar det avgårde til Ås, bilturen gikk veldig bra. Hun satt i buret sammen med Flax. Vell framme satte jeg henne ute i bånd, og der var hun til det var leggetid. Hun fikk hilse på noen av samboerne mine, litt skeptisk men gikk forholdsvis greit. Om natta sov hun sammen med meg i senga, ligger som en sammenkrøllet ball. Veldig søt:)

I dag startet vi med å gå den vanlige morgenture, måtte bare teste, så jeg slapp henne løs sammen med Capri og Flax. Gikk kjempe bra, kom hver gang jeg ropte, fikk selvfølgelig en liten godbit. Når jeg var på skolen sto hun bare ute i bånd, og det gikk greit. Nå har vi akkurat kommet tilbake fra en lengre tur. Er så koselig å se på henne når hun er løs, plutselig blir hun kjempe glad og livlig. I kveld får hun bli med på agility treningen, skal ha med meg Ole som hundehjelp. Kan kanskje bli litt mye med tre stykk der. blir spennende å se hvordan Viti takler slike situasjoner.

Gleder meg til å se utvikling hennes, håper det kommer til å gå bra for jeg har jo veldig lyst til å beholde henne:)

lørdag 15. januar 2011

God Jul og Godt nyttår, litt på etterskudd:)

Da var det plutselig blitt 2011, en kan bare lure på hvor 2010 ble av. Første halvdel av 2010 var et halvt år med mye venting og enda mer venting. Endelig ble det 28 mars og Flax kom til verden. Etter to nye måneder med venting, kunne jeg endelig ta med det lille dyret hjem. Sommeren kom og sommeren dro like fort. Tiden ble for det meste brukt på fjellet med hyttebygging (av min hytte).

Mot sensommeren starter jeg og Capri å konkurrere i blodspor, håpet om å få han til å bli viltspor champion. Første bevegelige prøve gikk kjempe bra, dessverre ble det ingen plassering fordi dommeren var av typen gammeldags. I følge han var det kun plasseringen godkjent og ikke godkjent. Selvfølgelig ble vi godkjent:P Det hjalp oss ikke stort nærmere målet.
Neste prøve var en ordinær prøve i Hønefossområdet. Timene gikk og det ble veldig VELDIG mye venting. Det var kjempe varmt og Capri er ingen hund som foretrekker varme. Når det var vår tur måtte det jo bare gå som forventet, dårlig. Blodet hadde ligget i nesten 20 timer i steikende varme, sporet var lagt inne på et sauebeite (Capri foretrekker ferskt blod foran gammelt blod). I tillegg sporet han fram til et sauekadaver (flink synes jeg). Vi ble avbrutt, fikk lov til å fullføre og da gikk det jo selvfølgelig perfekt. Uansett ble vi en erfaring rikere, legg spor på sauebeite i steikende varme. To prøver var over og fortsatt ikke nærmere målet. Neste prøve var en bevegelig prøve på Ås, prøven gikk utrolig bra, endte med en 1. premie. Dommeren sa vi nesten holdt på å få en HP, det eneste som holdt oss fra det, var at jeg gikk alt for nærme Capri. Enda en erfaring rikere, hold minimum 5 meters avstand. Stol på Capri. Neste prøve for tur var nok en bevegelig prøve, startet bra, avsluttet ræv. Med både løpstispe i nærheten og alt for mange ferske elgspor mistet Capri total konsentrasjon. Ble dessverre ingen plassering, eller kanskje det ble 3.premie. Samme det, jeg trengte en 1.premie. Kun noen få uker senere var det nok en ny prøve. Denne gangen en ordinær prøve. Det hadde regnet heftig før prøven, men jeg husket hva jeg hadde erfart fra tidligere prøver. Capri var rett på sporet, hele tiden. Men så kastet han seg under en busk, mange fugler fløy opp og jeg dro han fort bort, pju (trodde jeg). Vi fortsatte uten å finne fram, etter mange mange minutter gikk jeg tilbake til sist jeg var sikker på at vi var på sporet. Vi endte på nytt under busken jeg hadde dratt han bort fra, og der lå selvfølgelig skanken. ARG ARG. Heldigvis gav de oss en 1.premie. Men jeg tror at vi hadde fått HP dersom jeg ikke hadde dratt han bort. Veldig irriterende. Siden det var en ordinær prøve var det premieutdeling etterpå, veldig stas synes jeg, fikk slufse og greier:)

Sesongen var plutselig over og skolen hadde startet for fult, satser på å klare siste 1.premie til sommeren. Skal også prøve å få tatt en premie i Sverige slik at Capri får den fantastiske tittelen NorskSvensk Viltsporchampion. Oi som det klinger. I tillegg satser vi på en ferskspor prøve og kaprer tittelen ettersøkshund i tillegg. Det blir da målet til meg og Capri 2011. Viltsporchampion høres så mye bedre ut en utstillingschampion, ikke minst er det mye artigere for hunden. Jeg vil påstå at 95 % av alle hunder som blir dratt med på utstilling synes det er kjedelig. Tipper de mye heller vil bruke hodet og løpe rundt.

En eller annen gang i sommer var jeg og Capri på utstilling i Drammen. Løp inn i ringen, fikk en blå sløyfe og dro hjem. Endelig var vår hans utstillings karriere over tenkte nok Capri. Om jeg stiller han igjen noen gang tviler jeg på. I mine øyne er han den fineste stabijen på hele jord, men dommerne liker "setter" typene bedre. Ikke min pelsdott:)

Dagen jeg stilte konkurrerte jeg mot en annen hanne, av settertypen, slank med glatt pels. Den vinner mye, er egentlig lite vits å stille mot, for den vinner uansett. Jeg leste hjemmesiden hans etter at vi hadde stilt ut der det sto:

"Denne helgen var det også regnværet som rådet. Heldigvis var utstillingsringene flyttet ut på grusen. Lørdagen ble det full pott. Gøy for oss, kjedelig for andre kanskje? En god Belgisk dommer, veldig trivelig. Han kjente rasen ingen tvil om det".

Regner med han sikter til meg siden jeg var den eneste andre som stilte. At det ble full pott for dem er jo kjempe flott, helt greit for meg, grattis. Kan hende at dommeren kjenner rasen, eller bare favoriserer din stabijtype bedre enn min? Det vet jeg ikke. Det jeg vet er at du er en voksen mann som rakker ned på ei som er yngre enn deg og hennes hund på din hjemmeside. For å si det slik er det sånne kommentarer og slikt dårlig hundemiljø som får meg til å både vike unna utstilling og rasemiljøet enda mer. Capri er til gjengjeld evig takknemlig for at han slepper å dra på flere utstillinger, i stede gjør vi andre ting som blodspor, lydgihet, lange turer, agility og det som måtte falle inn. Han slipper å ligge i et lite bur i en hall mangfoldige helger i året. De gangene han slepper ut får han bare løpe rundt i en sirkel og måtte bli klådd på av en totalt fremmed. En ting jeg har lagt merke til på utstilling, er at det er svært få som gratulerer hunden med premie, huden blir sendt rett inn i buret mens eieren blir klemt på av både den ene og den andre og roses opp i skyene. Eieren har vell ikke prestert noe, det er jo hunden som fortjener æren.

Seiersbildene av hund og eier som legges ut er jo forferdelig deprimerende, en kry eier og en deprimert hund er det bildet forteller meg. Jeg er ikke imot utstilling selv om det kanskje kan virke sånn, det jeg er imot er at utstilling er det eneste livet for noen hunder. Jeg tittet på en hjemmeside, eneste som legges ut er utstillings resultater. Hva skjer med de andre resultatene? Selv ville jeg aldri ha kjøpt en hund fra noen som kun driver med utstilling, hva sier det meg? Bortsett fra at noen mener at hunden ser bra ut. Hva med det mentale? Hva med arbeidslyst? En stabijhund sies å være en allsidig hund, en brukshund. Jaja, det er nå min mening.

Jeg kunne godt tenkt meg en valp fra Capri fordi jeg elsker gemyttet hans, Capri hadde vært den perfekt terapi hund. Han sjarmerer t.o.m. folk som ikke liker hunder. Ulempen er at han ikke liker å trene lydighet, derfor måtte jeg ha funnet en tispe som elsker lydighet. Den andre ulempen er at det er nesten umulig å finne ei tispe. Nesten alle hanner som brukes (av oppdrettere i Norge vertfall) er jo hollandske. Linjer er visst ikke så viktig, eneste som er av betydning er at hannen er hollandsk. Valper ventes på .... hun har utstillingschampionat og hannen er hollandsk. Veldig eksotisk. Hannen er Svensk høres ikke like bra ut nei. Nå kom min lille skjønnhet inn i rommet, den mest tålmodige hunden på hele jord, det må han være siden han har en lillebror som Flax.

Flax har jo bare vært valp til nå så vi har ikke gjort så mye enda. Har prøvd oss på to valpeutstillinger med resultatet BIR begge gangene. Veldig stolt. Han løper i ringen men synes utstilling er kjedelig. Være på ett sted med så mange hunder og så mange sure hundeeiere er ikke kult, han vil leke men det går jo ikke for da ruffser han jo til pelsen til den andre. Han er jo en utrolig vakker hund så tror han kan gjøre det bra på utstilling i framtiden, men vi får vente litt å se. Det er jo en arbeidshund og en arbeidshund skal jobbe og være møkkete.

Tror det blir mye repetisjon fra tidligere innlegg, men det får så være.

Flax har også fått prøvd seg litt som gjeterhund i høst, med hell, synes han er et naturtalent. Gleder meg til sommeren og se om modning har gjort han dårligere eller bedre:)

Denne våren skal vi gå fast på mandags agility, hvis han skal bli verdensmester må vi jo trene. Siden han er ung enda tror jeg det holder med agility ett par ganger i uka. Resten av uka må vi trene lydighet da vi skal prøve oss på en liten konkurranse i LP 1.mai. IIIIKkkk. Satser på at det går bra, synes han viser potensialet og har masser av arbeidslyst. I tillegg til de to aktivitetene må det sosialiseres og domineres. Han er en aussie-tøffing uten like. Iblant selger jeg har lett for hundre kroner, men stort sett velger jeg å ha han selv. For han er en bra hund, med noen små ungdomsfeil. For en uke siden løftet han beinet for å tisse for første gang, stolt mor. Ja han begynner å blir stor, vokst fra Capri. Den søskenkjærligheten de har for hverandre er ubetalelig. Hver morgen vasker de hverandre, spesielt Capri vasker Flax. De er så nydelig. Siden de er søsken er det jo også litt uenighet.

I Påska reiser vi kanskje på kenneltreff i Sverige til bestemoren til Flax. Det gleder jeg meg masse til, da skal jeg komme som en svamp og suge opp alle tips og triks for å få den "perfekte" aussie. Skjønt at det er en tøff rase jeg har skaffet meg.

Tror det er alt jeg har å si for denne gang. Nei det er det ikke.
Jeg har jo vært til både kiropraktor og rehabilitering med guttaboys. Det førte til at jula ble veldig rolig for Capri gutt hadde vondt både her og der. For to uker siden var vi på nytt hos kiropraktor, Flax ble friskmeldt. Capri skal tilbake om en ukes tid på kontroll, men han er mye, mye bedre. Har heldigvis oppdaget det vonde tidlig nok og mest sannsynlig fikset det. Framover blir det lett trening med kløv for å bygge opp ryggmusklene. Han har svai i ryggen, sikkert flere stabijer som har samme problemet. Sikkert smart å sjekke. Uansett så er det svaien som skaper mye av smertene.

Det var alt jeg skulle si for denne gang. Nå er det middag for store og små. Jeg skal prøve å oppdatere litt oftere enn en gang i halvåret. Blir sikkert ikke noe av. Sneiks til summaren:)