Mot sensommeren starter jeg og Capri å konkurrere i blodspor, håpet om å få han til å bli viltspor champion. Første bevegelige prøve gikk kjempe bra, dessverre ble det ingen plassering fordi dommeren var av typen gammeldags. I følge han var det kun plasseringen godkjent og ikke godkjent. Selvfølgelig ble vi godkjent:P Det hjalp oss ikke stort nærmere målet.
Neste prøve var en ordinær prøve i Hønefossområdet. Timene gikk og det ble veldig VELDIG mye venting. Det var kjempe varmt og Capri er ingen hund som foretrekker varme. Når det var vår tur måtte det jo bare gå som forventet, dårlig. Blodet hadde ligget i nesten 20 timer i steikende varme, sporet var lagt inne på et sauebeite (Capri foretrekker ferskt blod foran gammelt blod). I tillegg sporet han fram til et sauekadaver (flink synes jeg). Vi ble avbrutt, fikk lov til å fullføre og da gikk det jo selvfølgelig perfekt. Uansett ble vi en erfaring rikere, legg spor på sauebeite i steikende varme. To prøver var over og fortsatt ikke nærmere målet. Neste prøve var en bevegelig prøve på Ås, prøven gikk utrolig bra, endte med en 1. premie. Dommeren sa vi nesten holdt på å få en HP, det eneste som holdt oss fra det, var at jeg gikk alt for nærme Capri. Enda en erfaring rikere, hold minimum 5 meters avstand. Stol på Capri. Neste prøve for tur var nok en bevegelig prøve, startet bra, avsluttet ræv. Med både løpstispe i nærheten og alt for mange ferske elgspor mistet Capri total konsentrasjon. Ble dessverre ingen plassering, eller kanskje det ble 3.premie. Samme det, jeg trengte en 1.premie. Kun noen få uker senere var det nok en ny prøve. Denne gangen en ordinær prøve. Det hadde regnet heftig før prøven, men jeg husket hva jeg hadde erfart fra tidligere prøver. Capri var rett på sporet, hele tiden. Men så kastet han seg under en busk, mange fugler fløy opp og jeg dro han fort bort, pju (trodde jeg). Vi fortsatte uten å finne fram, etter mange mange minutter gikk jeg tilbake til sist jeg var sikker på at vi var på sporet. Vi endte på nytt under busken jeg hadde dratt han bort fra, og der lå selvfølgelig skanken. ARG ARG. Heldigvis gav de oss en 1.premie. Men jeg tror at vi hadde fått HP dersom jeg ikke hadde dratt han bort. Veldig irriterende. Siden det var en ordinær prøve var det premieutdeling etterpå, veldig stas synes jeg, fikk slufse og greier:)
Sesongen var plutselig over og skolen hadde startet for fult, satser på å klare siste 1.premie til sommeren. Skal også prøve å få tatt en premie i Sverige slik at Capri får den fantastiske tittelen NorskSvensk Viltsporchampion. Oi som det klinger. I tillegg satser vi på en ferskspor prøve og kaprer tittelen ettersøkshund i tillegg. Det blir da målet til meg og Capri 2011. Viltsporchampion høres så mye bedre ut en utstillingschampion, ikke minst er det mye artigere for hunden. Jeg vil påstå at 95 % av alle hunder som blir dratt med på utstilling synes det er kjedelig. Tipper de mye heller vil bruke hodet og løpe rundt.
En eller annen gang i sommer var jeg og Capri på utstilling i Drammen. Løp inn i ringen, fikk en blå sløyfe og dro hjem. Endelig var vår hans utstillings karriere over tenkte nok Capri. Om jeg stiller han igjen noen gang tviler jeg på. I mine øyne er han den fineste stabijen på hele jord, men dommerne liker "setter" typene bedre. Ikke min pelsdott:)
Dagen jeg stilte konkurrerte jeg mot en annen hanne, av settertypen, slank med glatt pels. Den vinner mye, er egentlig lite vits å stille mot, for den vinner uansett. Jeg leste hjemmesiden hans etter at vi hadde stilt ut der det sto:
"Denne helgen var det også regnværet som rådet. Heldigvis var utstillingsringene flyttet ut på grusen. Lørdagen ble det full pott. Gøy for oss, kjedelig for andre kanskje? En god Belgisk dommer, veldig trivelig. Han kjente rasen ingen tvil om det".
Regner med han sikter til meg siden jeg var den eneste andre som stilte. At det ble full pott for dem er jo kjempe flott, helt greit for meg, grattis. Kan hende at dommeren kjenner rasen, eller bare favoriserer din stabijtype bedre enn min? Det vet jeg ikke. Det jeg vet er at du er en voksen mann som rakker ned på ei som er yngre enn deg og hennes hund på din hjemmeside. For å si det slik er det sånne kommentarer og slikt dårlig hundemiljø som får meg til å både vike unna utstilling og rasemiljøet enda mer. Capri er til gjengjeld evig takknemlig for at han slepper å dra på flere utstillinger, i stede gjør vi andre ting som blodspor, lydgihet, lange turer, agility og det som måtte falle inn. Han slipper å ligge i et lite bur i en hall mangfoldige helger i året. De gangene han slepper ut får han bare løpe rundt i en sirkel og måtte bli klådd på av en totalt fremmed. En ting jeg har lagt merke til på utstilling, er at det er svært få som gratulerer hunden med premie, huden blir sendt rett inn i buret mens eieren blir klemt på av både den ene og den andre og roses opp i skyene. Eieren har vell ikke prestert noe, det er jo hunden som fortjener æren.
Seiersbildene av hund og eier som legges ut er jo forferdelig deprimerende, en kry eier og en deprimert hund er det bildet forteller meg. Jeg er ikke imot utstilling selv om det kanskje kan virke sånn, det jeg er imot er at utstilling er det eneste livet for noen hunder. Jeg tittet på en hjemmeside, eneste som legges ut er utstillings resultater. Hva skjer med de andre resultatene? Selv ville jeg aldri ha kjøpt en hund fra noen som kun driver med utstilling, hva sier det meg? Bortsett fra at noen mener at hunden ser bra ut. Hva med det mentale? Hva med arbeidslyst? En stabijhund sies å være en allsidig hund, en brukshund. Jaja, det er nå min mening.
Jeg kunne godt tenkt meg en valp fra Capri fordi jeg elsker gemyttet hans, Capri hadde vært den perfekt terapi hund. Han sjarmerer t.o.m. folk som ikke liker hunder. Ulempen er at han ikke liker å trene lydighet, derfor måtte jeg ha funnet en tispe som elsker lydighet. Den andre ulempen er at det er nesten umulig å finne ei tispe. Nesten alle hanner som brukes (av oppdrettere i Norge vertfall) er jo hollandske. Linjer er visst ikke så viktig, eneste som er av betydning er at hannen er hollandsk. Valper ventes på .... hun har utstillingschampionat og hannen er hollandsk. Veldig eksotisk. Hannen er Svensk høres ikke like bra ut nei. Nå kom min lille skjønnhet inn i rommet, den mest tålmodige hunden på hele jord, det må han være siden han har en lillebror som Flax.
Flax har jo bare vært valp til nå så vi har ikke gjort så mye enda. Har prøvd oss på to valpeutstillinger med resultatet BIR begge gangene. Veldig stolt. Han løper i ringen men synes utstilling er kjedelig. Være på ett sted med så mange hunder og så mange sure hundeeiere er ikke kult, han vil leke men det går jo ikke for da ruffser han jo til pelsen til den andre. Han er jo en utrolig vakker hund så tror han kan gjøre det bra på utstilling i framtiden, men vi får vente litt å se. Det er jo en arbeidshund og en arbeidshund skal jobbe og være møkkete.
Tror det blir mye repetisjon fra tidligere innlegg, men det får så være.
Flax har også fått prøvd seg litt som gjeterhund i høst, med hell, synes han er et naturtalent. Gleder meg til sommeren og se om modning har gjort han dårligere eller bedre:)
Denne våren skal vi gå fast på mandags agility, hvis han skal bli verdensmester må vi jo trene. Siden han er ung enda tror jeg det holder med agility ett par ganger i uka. Resten av uka må vi trene lydighet da vi skal prøve oss på en liten konkurranse i LP 1.mai. IIIIKkkk. Satser på at det går bra, synes han viser potensialet og har masser av arbeidslyst. I tillegg til de to aktivitetene må det sosialiseres og domineres. Han er en aussie-tøffing uten like. Iblant selger jeg har lett for hundre kroner, men stort sett velger jeg å ha han selv. For han er en bra hund, med noen små ungdomsfeil. For en uke siden løftet han beinet for å tisse for første gang, stolt mor. Ja han begynner å blir stor, vokst fra Capri. Den søskenkjærligheten de har for hverandre er ubetalelig. Hver morgen vasker de hverandre, spesielt Capri vasker Flax. De er så nydelig. Siden de er søsken er det jo også litt uenighet.
I Påska reiser vi kanskje på kenneltreff i Sverige til bestemoren til Flax. Det gleder jeg meg masse til, da skal jeg komme som en svamp og suge opp alle tips og triks for å få den "perfekte" aussie. Skjønt at det er en tøff rase jeg har skaffet meg.
Tror det er alt jeg har å si for denne gang. Nei det er det ikke.
Jeg har jo vært til både kiropraktor og rehabilitering med guttaboys. Det førte til at jula ble veldig rolig for Capri gutt hadde vondt både her og der. For to uker siden var vi på nytt hos kiropraktor, Flax ble friskmeldt. Capri skal tilbake om en ukes tid på kontroll, men han er mye, mye bedre. Har heldigvis oppdaget det vonde tidlig nok og mest sannsynlig fikset det. Framover blir det lett trening med kløv for å bygge opp ryggmusklene. Han har svai i ryggen, sikkert flere stabijer som har samme problemet. Sikkert smart å sjekke. Uansett så er det svaien som skaper mye av smertene.
Det var alt jeg skulle si for denne gang. Nå er det middag for store og små. Jeg skal prøve å oppdatere litt oftere enn en gang i halvåret. Blir sikkert ikke noe av. Sneiks til summaren:)
Hei Kari Birgit!
SvarSlettJeg synes det er veldig trist at du har så mange negative tanker om rasemiljøet, og føler litt for å oppklare noen av disse tankene dine.
Grunnen til at vi velger hollandske hanner er fordi norske og svenske stabijer er så beslektet med hverandre, at det er vanskelig å finne noen som passer sammen. Vi har også arvelige sykdommer det skal taes hensyn til, og vi prøver å unngå dobling av disse. Jeg synes det er litt skuffende at du rakker ned på det å parre med hollandske hanner, for vi legger ned masse tid og penger på å bedre avlen med andre, nye linjer.
Når det gjelder utstilling, så er det faktisk hunder som synes det er gøy. De hundene som vinner masse hadde nok ikke gjort det hvis de ikke hadde likt å vise seg frem. Alfi er i sitt ess i ringen, og liker faktisk det bedre enn å gå spor. Min gamle berner Siane likte ikke utstilling de første årene, dermed la jeg henne på "hylla" et par år, og tok henne frem da hun ble veteran 7 år gammel. 10 plasseringer i BIS veteran, flere cert, BIM på spesialutstilling og sin første BIR hadde hun ikke fått hvis hun ikke hadde likt å vise seg frem.
Men all form for hundesport går mye på hva vi som førere synes, og det smitter lett over på hundene. Jeg liker å trene lydighet av og til, men har ikke verdens største tålmodighet. Når jeg ikke synes det er gøy, så skal det mye til å motivere hunden til å gjøre det jeg vil.
Håper dette er litt oppklarende i forhold til det du tenker.
Hilsen Britt
Ja, jeg har litt negative tanker. Men du missforstår meg totalt.
SvarSlettNår det gjelder at det brukes en hollandsk hann er jeg ikke imot det i seg selv. Problemet ligger i at det er en hollandsk hann, jeg er nysgjerrig på hva hannen heter for å kunne se linjene hans, kan fort hende at han har svenske aner. Hva brukes hannen til? Er han mentalt bra. Med tanke på at valpene får 50 % av genene fra mor og 50 % fra far, synes jeg slik informasjon er veldig essensielt. At hannen er hollandsk synes ikke jeg sier seg selv at det er en bra hann.
Når det gjelder utstilling er ikke jeg helt enig. Har sett ubeskrivelig mange hunder som ikke synes utstilling er gøy. Men tvinges til det. Utstilling har en utrolig mørk side, jeg peker ikke fingre, snakker generelt. Noen hunder synes utstilling er ok, eller morsomt, absolutt.
Jeg har ikke noe imot at folk stiller ut hundene sine, jeg gjør det selv. Mest fordi jeg trenger noen premier for å kunne konkurrere i andre ting, men selvfølgelig er det gøy når det går bra.
Er litt imot at utstilling har så mye å si i avl. Hunden er AD og HD fri, har fått utstillingschampionat, nei da slenges det på noen valper. Hva med mentaltesting? Eller deltagelse i andre aktiviteter med premiering. Uansett er dette hva jeg mener, og andre er frie til å være uenige. Noen vil ha utstillingsdotter og andre vil ha arbeidshunder.