Lille monster

Plutselig var to uker gått og Flax,den lille søte, har fått nytt navn, lille monster. Det er ikke av ingen som helst grunn, navnet har han fått fordi han til tider er et skikkelig monster. Heldigvis er det stort sett bare meg det går utover, kanskje fordi det er stort sett bare vi som leker og henger sammen. Det har vært noen dager jeg har tenkt "hva har jeg gjort?", og det har fristet å sende han til..... ja et sted. Jeg har heldigvis fått mange gode tips av både Ida og hunde-venner av henne. Av alle tipsene har jeg satt sammen noe jeg kan leve med og hva som passer oss best. Vi har sloss til tårene sprutet og blodet renner (ikke så ille)men det er ikke gøy. Flax er en tøffing som trenger en fast arm og en stram stemme. Jeg har funnet ut at rolig lek og ignorering av han når blir for sint fungerer best. Det skal også sies at han er snill 90% av dagen, men de 10% som han ikke er det sliter meg ut. Ingen tvil om at jeg har fått det jeg har ønsket pluss mye mer.

De siste ukene har vi gjort ganske så mye, spørs om jeg husker alt? Sist fredag var vi inn til Løken for å hente Olav, etterpå dro vi til Oslo for å ha litt miljøtrening. Det gikk veldig bra synes jeg, Olav var veldig flink:) Hehe... Flax var veldig flink, han fulgte etter meg og synes ikke det var skummelt i det hele tatt, gatene var stapp fulle siden det var melodi GP helg og det så ikke ut til å plage han. Det var veldig varmt så han ble litt slått ut. Etter det reiste vil til Asker på hundesleppet på Sem. Han synes ikke det var så kult med alle de store hundene men gikk jo greit.

På lørdagskvelden var dro til Lier og besøkte en kamerat av Olav og kjæresten hans, de hadde to katter som Flax synes var kjempe spennende. Det gjorde også at han klarte ikke å slå seg til ro der og ble etterhvert en overtrøtt tulling. Etter noen advarsel måtte jeg bare putte han i bilen der han sovnet på et blunk. Det virker som Flax er veldig glad i å kjøre bil og slår seg veldig godt til ro der. Noe som er veldig fint da han pleier å ligge i bilen mens jeg er ute å rir.

Vi har vært i stallen noen ganger nå og det går bedre og bedre for hver dag. Han begynner å bli flinkere til å holde seg unna beina på hesten. Har hatt hjertestans noen ganger når han har lagt seg inntil hovene til hesten. Sist søndag var han med på kjørestevne på Bygdøy. Oppførte seg veldig bra synes jeg, satt på vogna og sjarmerte alle når vi kjørte.

Ellers i det siste har vi vært veldig mye med Ida, både på turer, treninger og konkurranse. Og det synes vi begge er utrolig morsomt. Jeg lærer masse og Flax opplever masse.

I helgen har vi vært hjemme i Tinn noe jeg var utrolig spent på, siden Capri og Flax skulle få sitt første møte. Det gikk over all forventning, akkurat som Capri forsto at han var blitt storebror. I helgen har han fått møtt sauer også for første gang, noe han synes var utrolige skumle skapninger, etterhvert ble han litt tøffere og begynte å bjeffe på de. Men det var tryggest enten i beina mine eller tett inntil Capri. Mamma falt også for han, er ikke så rart da for han er en hjerteknuser:) Capri og Flax leker masse sammen, ganske sjokkerende siden Capri ikke er noe spesielt glad i valper, eller andre hunder for den saks skyld. I dag har det vært skytestevne hjemme. Når alle hundene var inne i huset så han ikke ut til å reagere. Når vi var ute en tur mens det smalt ble han litt redd men det var glemt 2 sekund etterpå.

Sikkert tusen ting til å fortelle for det skjer så mye. Får spare litt til senere også. Her er noen bilder fra siste dagene:)

Ny hund i hus.

Endelig var den store dagen kommet, i hele to år har jeg ventet og jeg har vært så heldig å fått lov til å følge med på hele prosessen. Ida har oppdatert meg hele veien, noe jeg setter kjempe pris på. Capri fikk jeg bare sett på noen få bilder, visste så lite, fikk ikke sett han før dagen jeg hentet han men jeg var utrolig heldig.

Uansett den perfekte lille skapningen jeg hentet på søndag (23.05) har fått navnet Flax, og akkurat det lå jeg å tenkte på senest i dag tidlig når jeg våknet og kikket rett inn i det søte ansiktet som lå rett ved meg. "Fy søren for en flaks". Tenk at jeg møtte Ida som tilfeldigvis drev med Aussie (Flax) og hadde tilfeldigvis planlagt valper våren 2010 (super FLax). Det skal også sies at det var kjempe Flax at hun drev seriøs oppdrett med tanke på at det er mange som ikke gjør det. Og flaksen stoppet ikke der. Dagen kom da valpene ble født, 4 stykk, kun en hanne (FLAX) som tilfeldigvis var blue merle (super duper FLAX). De tre andre var svarte tisper, to av de døde desverre. Men for å samle alt opp FLAX. Navnet er perfekt. Stamtavle navnet passer også bra, lucky number one, siden han ble født først og var i live:)SOm de sier i reklamen "litt flaks skal man ha", vell jeg har hatt mye:)

Den siste uke før jeg hente Flax passet jeg på å være mye sammen med han for å gjøre han trygg på meg slik at det ikke skulle være for jævlig å bli med meg hjem. Stakkars Ida og Lars som måtte ha meg der hver dag, hehe. Når dagen kom var jeg nesten like trist som Ida fordi jeg følte meg forferdelig slem som tok han vekk fra et så godt hjem, ja.. all ære til Ida for alt hun har gjort med valpene, jeg og Petter er svært heldige som får kjøpe valp fra en oppdretter som virkelig brenner for de små og gjør alt for at de skal ha den perfekte start på livet. Det ble litt hyling i bilen men gav seg egentlig fort, han sov halve veien hjem. Da vi kom hjem satt han i beina mine som en klegg, nå viste det seg at alle besøkene hadde lønnet seg. Victoria og Robin var hjemme når vi kom, noe han synes var kjempe skummelt. Utover kvelden gikk det mye bedre. Han fant seg egentlig fort til ro. Dagen etter reiste Robin og da var han pluttselig sjefen i huset. Flax er helt motsatt av Capri, på både godt og vondt, Capri var den perfekte valp som oppførte seg eksemplarisk noe som var perfekt for meg da, siden han var min første egne hund. Flax derimot er både høyt og lavt, prøver å ødelegge det som er av ting men han er ekstremt leken og veldig kontaktsøkende mot meg.

Jeg føler at jeg og Flax allerede har et kjempe sterkt bånd, det er meg han kommer til for å søke trygghet, Capri satt seg mellom bena til alle, på en annen side har Capri blitt en kjempe stor mammadalt de senere årene, får håpe Flax søker andre mennesker litt etterhvert. Han har jo bare vært hos meg noen dager så kan vell ikke forvente for mye. Han kan allerede ligg, sitt og high five, sitt`n kan han på kommando men ikke de to andre. Det er jo ikke stress. Det viktigste for meg er egentlig innkalling, jeg forer han med godbiter hele tiden for at han skal ville være hos meg, det er ingen problem enda, men pluttselig er ikke jeg kul lenger. Det er nok med en "hadet" hund. Jeg kaller Capri for "Hadet" siden han løper stort sett andre steder en der jeg er, og så fort jeg ser han er han borte igjen.

I dag skal Flax være med meg i stallen igjen, han blir tøffere og tøffere for hver gang. Maria skal også være med som er veldig fint for da kan hun passe litt ekstra på FLax. Etter vi har vært i stallen tenkte vi å stikke en tur til ski/drøbakk for å spise is, samtidig sosialisere flax.

Planene for sommeren begynner å hope seg opp. Blir ikke en rolig sommer nei. Den kommende helgen skal vi hjem til Tinn, Flax og Capri skal møtes for første gang, kjempe spennende. Grunnen for at de ikke har møttes før er fordi Capri har hatt lus, men nå har han gått på kur i fire uker og er frisk igjen. Blir godt å se lille babyen til mor igjen, lenge siden sist, det er alltid så tomt uten han. Når vi er hjemme skal også Flax få hilse på sine første sau, håper det er litt gjete instinkter der. Andre helgen i juni skal forhåpentligvis jeg og Ida gå samordnet blodspor prøve for å prøve å nå målet med å få viltsporchampionat. Jeg har også plan om å få Capri godkjent ettersøkshund før høsten. Skal også prøve på en aller to utstillinger i han enten i sommer eller mot høsten, får også prøve å stille ut Flax og starte valpekurs med han i august tider. 20 juni pakker vi bilen og reiser på Kenneltreff i Sverige. Det blir gøy å hilse på slektningene til Capri.

Dette var vell en passelig lang oppdatering. Skal prøve å være flinkere til å oppdatere, men nå blir det også mer å gjøre så da blir det mer å skrive. Legger ut litt bilder av Flax:)

Takk for nå.

Capri 3 år

1 april ble Capri hele 3 år, for en flott herremann han er blitt:) Dessverre fikk jeg ikke vært med han på bursdagen hans da jeg var på Beitostølen med kjæresten og familien hans. Nå er det veldig travelt om dagen så vi får ta feiringen når ting roer seg litt.

Deilig å kjenne mildværet, gå på bare bakker og kjenne solen varme når den er framme.
Håper det blir litt tørrere i bakken snart slik at jeg og Capri kan begynne å gå litt blodspor igjen, det er jo så gøy og det er noe Capri virkelig elsker og er god på.

På mandag var jeg og hilste på valpen, herregud for en søt tass. Gleder meg masse til han blir litt mer "hund", nå lå han bare i kassen og enten spiste eller sov.

Legger ut litt bilder av valpen. Lurer veldig på navn, tror han skal hete enten Kicks eller Flax. Han passer best til en Flax siden det var utrolig Flaks at det ble født èn hannhund med fargen blue merle. Det var flaks at jeg møtte Ida når jeg gjorde og at hun skulle ha valper akkurat nå som jeg ville ha. I tillegg oppdretter av rasen jeg ønsket meg. Men liker også godt navnet Kicks da det forhåpentligvis blir en hund med mye fart.

Nå må jeg og Capri i stallen. SNAKKES

bilde

Lille puppy og søsteren hans.

Påske og Puppy:)

Da var den store dagen kommet, nå har jeg ventet i lang tid på å få nr 2 og i går ble han født. Han er en bluemerle hannhund på 450 gram og har kort hale som sin far. Har ikke fått sett han enda men tror han ligner veldig på pappaen, noe som er kjempe bra for han er rå lekker. Kullet var veldig lite, dessverre er det bare 2 av 4 som lever da to tisper var dødfødte. Jeg tror at den valpen var ment til å bli min med tanke på at det var en hanne og tre tisper, to døde, alle tispene var svarte mens min ble bluemerle. Det jeg ønsket meg var jo en bluemerle hanne:) Både jeg og Capri ser veldig fram til å få den nye valpen inn i hus. Blir veldig spennende å se hvilken utfordringer den vil bringe. Her er noen bilder av mor og barn:)


Ikke nok med at jeg har blitt mor men nå er det også Påske, er utrolig deilig med litt fri:) Capri er seg selv lik, selv om jeg merker at han begynner å bli en voksen gutt. Blitt enda litt roligere og søker meg veldig mye, spesielt i stallen. Ute på tur er han som før, liker å stikke av og blir borte flere minutter av gangen. Skal ikke klage for mye for han har blitt litt bedre til å komme når jeg roper. Prøver å trene innkalling hele tiden i alle situasjoner. Men Capri er ingen dum hund så det er en vanskelig oppgave.

Noen uker før påske ble Capri skadet og måtte holde seg i ro en hel uke, heldigvis var det ikke noe alvorlig så etter uka i ro var han i full fart igjen:) I helgen har vi vært på hytta. I går gikk vi på ski hjem, ca 2 mil. Hunden min er tydeligvis i toppform for han dro meg hele veien uten å nøle, flink gutt:)

I dag hadde vi en litt verre tur da han havnet i slosskamp med elghunden til pappa. Capri var uten tvil sterkest men Bamse gav seg ikke. Jeg prøvde å rive de fra hverandre men det var ikke lett siden Capri hadde ett solid tak på øret til Bamse, jeg var redd for å rive det av. Til slutt slapp heldigvis Capri litt taket og jeg fikk dratt han i fra. Ingen sår på Capri, men gamle bamsefar fikk et kutt i øret.
Siden jeg fikk Capri har Bamse prøvd å ta han, i dag fikk han tydeligvis nok.

Ellers så er alt bra med gutten min, jeg har begynt å ta jegerprøva så vi håper at det kanskje blir litt fuglejakt til høsten, må hvert fall prøve en liten tur. Så fort det blir bart skal vi ta fram blodet igjen for å gå litt spor. Målet er å få han godkjent ettersøkshund til høsten, noe jeg tror vi klarer fint bare jeg får fingeren ut!.
Om bare noen få dager blir Capri 3 år, 1 april. Hvor har årene blitt av?

Har egentlig ikke så mye mer på hjerte, men skal skrive og fortelle litt framover om puppy.

Kommer vinteren nå?

Nå er det leeenge siden jeg har skrevet noe, så lenge at det er vanskelig å fortelle om alt som har skjedd siden sist. Han er hvertfall veldig snill og ha med å gjøre om dagen, merker også at lille babyen til mor begynner å bli voksen gutt. Han har fortsatt ingen interesse av tisper med løpetid, men lar seg ikke bøye av andre hannhunder som ikke lar han være i fred.

I dag kom første snøen på Ås, men den er nok borte igjen i morgen, håper den snart kommer for å bli, jeg og Capri gleder oss veldig mye til å gå på ski igjen. Ellers har jeg han med nesten overalt jeg er, han oppfører seg utrolig bra i stallen, sluttet å bjeffe på alt som er, bjeffer kun på hesten før vi skal ri, det er nok bare fordi han synes det er veldig gøy. Innkallingen er så som så, mye bedre enn hva den var i fjor, men er fortsatt mye som mangler. Han kommer ikke når det virkelig gjelder, desverre:/

Ett lite minne fra første sommeren med Capri.

I løpet av sommeren har jeg jobbet veldig mye, så Capri har kost seg på gården til foreldrene mine. Han elsker å være der, for der kan ha løpe så mye løs han bare orker, og vi har hatt noen fine turer til fjellet. I våres var vi flinke til å legge blodspor, han er veldig spornøye og har ett bra sporings tempo. Hvis han er like flink til våren kommer vi til å gå ettersøks prøva så fort som mulig, slik at jeg får han godkjent før neste års elgsjakt.

I høst gikk vi vårt første ferskspor, og det var veldig langt. Men gikk som en drøm.

Sist Søndag var vi på dogs4all messa og stilte der. Jeg har sliti ganske lenge med å få han til å gå fint i ringen, det vil si gå i ringen. Rett før dogs4all var vi på en liten lyn utstillings trening, lærte masse på kort tid. Det vi lærte gav utslag i ringe, han gikk veldig fint med hodet hevet. Vi fikk en 1.premie. Men premie eller ikke, vi nådde målet våres. Hadde tenkt å legge utstilling helt bort, men når han går så bra må vi jo nesten prøve igjen:)

Etter mye fram og tilbake har jeg bestemt meg for å øke familien vår, til våren blir Capri storebror til en liten Aussie valp. Jeg har hatt veldig lyst til å drive med agility, har prøvd med Capri litt i sommer, men han viser egentlig ingen interesse, hadde nok fått det til med mYE trening. Istedenfor velger jeg heller å få en hund jeg kan kun drive med agility. Så får Capri kun gjøre det han elsker over alt på jord, løpe i skogen og bruke nesa. Jeg har vært litt nervøs for at Capri ikke skal like at jeg får en ny valp, men etter at romvenninna mi fikk seg valp og jeg så at Capri og henne ble veldig gode venner, var ikke avgjørelsen like vanskelig lenger:)

I januar og halve februar skal jeg ut og reise, får benytte sjansen før valpen kommer. Da skal Capri kose seg hjemme hos besteforeldrene sine og tante Kira (som er den eneste hunden han egentlig er glad for å se).

Jeg legger ut litt bilder og noen filmer som jeg har tatt den siste tiden:)

Endelig sommer ferie:)

Da var det plutselig juni, hvor ble mai av? Endelig ferie (fra skolen). Jeg har vært svært dårlig til å skrive i det siste, men så har ikke jeg og Capri gjort så veldig mye heller, han har vært hjemme i Tinn stort sett hele mai hos foreldrene mine, mens jeg har vært på Ås og lest til eksamnene. Da får jeg prøve å oppdatere litt, av det jeg husker hvertfall:P

I slutten av April, klarte jeg og Capri noe vi har trent og jobbet mye med, med både våre oppturer og nedturer, iblant virket det helt umulig, og andre ganger så det litt lysere ut. Vi skulle egentlig bare på vår siste lydighets trening før den store bronsemerke prøven (etter flere utsettelser), selvfølgelig satte de prøven på en dag jeg ikke kunne, men hvis jeg ville fikk jeg lov å ta prøven rett etter treningen den dagen. Capri hadde en bra dag, så jeg tenkte hvorfor ikke, like greit å bli ferdig med det uansett utfall. TRO det eller ei, men vi klarte bronsemerke prøven, 10 poeng i alle øvelsene utenom de der han skulle gå fri ved fot, jeg var litt redd for hvordan jeg skulle få han til å gå på plass, uten at jeg kunne gi han god biter, gi tegn eller snakke med han, utrolig nok klarte han å holde plassen sin sånn halvveis, godt nok til å få 6-7poeng. På den siste øvelsen, der han skulle ligge i 2 min, reiste han seg første gang etter 1 min, vi fikk lov til å ta den øvelsen igjen, og da klarte han det:) JIPPI, grattis lille babyen min.

Tror egentlig jeg er like letta som han for at nå er vi ferdig med lydighets trening, får holde med hverdags lydighet fra nå av:)

I vinter hadde jeg en hund som oppførte seg som en engel stort sett hele tiden, plutselig fra en dag til en annen var han en annen hund, jeg var det kjedeligste han viste, uansett hva jeg gjorde viste han meg "fingeren". Da startet vi innkallings kurs i Oslo, etter bare 5 ganger der ble han like fin som før, faktisk mye finere. Han er faktisk den perfekte hund (i mor sine øyne).

Capri er endelig blitt skyggen min, og han liker å være med meg, vil t.o.m være med å kjøre bil:))

På mandag var jeg og Capri med Ida og Kira på agility trening i drøbakk, det var så varmt at verken jeg, ida eller hundene orket å gjøre så mye. Men vi prøvde å hoppe noen hinder og gå igjennom noen tunneller. Jeg trodde virkelig at dette var noe Capri kom til å like, desverre synes han det var kjedelig, jeg håper det var på grunn av varmen, så vi får prøve igjen til høsten. Siden det var så fint vær gikk vi en tur til ett vann i nærheten så hundene fikk badet litt, var så gøy å se de stor kose seg, ingen ting gjør meg gladere enn å se Capri glad:))

For to uker siden var jeg med Ida og de to aussiene hennes og trente, siden jeg ikke hadde Capri her da fikk jeg låne den ene aussien hennes, har bare en ting å si, for en arbeidslyst.

Neste vår blir det nok en aussie valp på meg:) Jeg har vel funnet ut at, hvorfor skal jeg ta med Capri på masse rart som han ikke liker, da blir det jo ikke morsomt for noen av oss, planen var å prøve mye forskjellig for å finne det som han liker best. Det er uten tvil å være i skogen og bruke nesa, derfor blir det full satsing på blodspor og ferskspor framover. Ellers elsker han jo å trekke.

Kommende søndag er det utstilling i Drammen, hele 11 stabijer påmeldt, morsomt at vi for en gangs skyld er litt mange:) Jeg tror ikke det blir store premieringen på Capri, men det bryr jeg meg ikke noe om, hva så om en person synes at han ikke passer til rasestandarden, det er langt ifra det viktigste. Han er frisk og fornøyd, det er viktigst. Men selvfølgelig blir jeg jo kjempe glad om vi får CK eller CERT.

Det har jo vært mai og lamming hjemme på gården, derfor måtte jeg ta med et lite bilde av detta nydelige lammet:))

Nå får jeg og gutten min kommes oss i seng:) natti natt