ENDELIG!!

Det har vært noen konkurranser i det siste men ingen resultat å juble over før i går!

Det var agilitystevne 1 mai i Moss, 26 mai var vi på Stovner også var det kanskje en agilitykonkurranse i april, ikke så viktig, bare DISK. MEN hvis jeg skal se på det positive har jeg og Flax endelig fått til slalåmen etter mye jobb i det siste.

Over til lydighet. Vi har virkelig fått det til på treningen etter januar når vi begynte å trene i Follo. Har vært sÅ klar for konkurranse men vært redd for at Flax skal miste motivasjonen som sist. Vi har iløpet av våren gått et kurs med Linda Stubsjøen med mye fokus på ringtrening og et reint ringtreningskurs med Stein Feragen. Vi prøvde oss på en LPkonkurranse i sarpsborg i slutten av april. Det hadde kommet store nedbørsmengder så banen var veldig våt, så ut som et eneste stort basseng. Flax er sær og liker ikke å sitte i vann, etter å ha fått 10 på tannvisning avbrøt vi for det var ikke mulig å få han til å sitte og jeg ville ikke utsette han for en uhyggelig opplevelse.
23 mai var det trippelen i Follo, dvs uoffisielt stevne med mulighet til å belønne mellom øvelsene, noe jeg benyttet meg av. Det endte med 172 poeng:) JUHU, endelig nok poeng til å få opprykk selv om det ikke gjaldt.

I går reiste vi på aussiespesialen i Horten, klare til å prøve igjen. Var litt redd han skulle være slapp pga varmen.
Heldigvis jobbet han nokså bra. Kunne ønske enda mer kontakt, men han fulgte egentlig bra med. Ikke så fornøyd med at han kom med lyd, men kan vel skylde litt på meg selv. Total resultatet ble 174,5 poeng:)
Poengfordelingen var:
Tannvisning: 10
Fellesdekk: 8,5 (dobbeltkommando på oppsitt)
Lineføring: 9 (veeldig fornøyd med det)
Dekk fra holdt: 8 (nok en gang dobbeltkommando på oppsitt, kjipt)
Innkalling: 8,5 (litt treg)
Stå under marsj: 8,5
Hopp over hinder: 9
Kontroll på avstand: 8,5 (litt overkommandering, men vi fikk det til så verdt det)
Helhet: 9 (selv med lyd mellom noen av øvelsene.

Veeeldig fornøyd, endelig har vi opprykket til klasse to. Nå skal vi bare jobbe å få til ruta og finpusse på LP2 øvelsene, også prøver vi å få til en konkurranse før jul:)

Nå skal jeg til vestlandet en måned og tjene litt penger. Blir derfor konkurranse- og treningsfri. Tror både hund og eier har godt av.

Konkurransesesongen er i gang for fullt.

Veldig artig når hele teksten er skrevet også blir alt borte. Da får jeg bare begynne på nytt også blir det ikke like langt.

9-10 mars var det Drammen hundefestival. Det endte med to disk og to løp med henholdsvis 10 og 15 feil. Det ene løpet var jeg veldig fornøyd med selv om vi fikk en unødvendig touch feil og en feltfeil. Første gang Flax ikke har gått felt.


I påska tok vi helt treningsfri. Lørdagen fikk jeg igjen Viti, noe jeg tror hun ble utrolig glad for. Begynte nok å bli litt lei valpene, eller lei av å ikke kunne løpe fritt i lengre perioder. Capri med kløv, Viti løs og jeg med ski på beina trasket opp til Karibu (1,7 mil), samme dag. Viti lykkelige enn noen gang. Aldri sett henne løpe så mye.
Mandagen møtte vi mamma og Flax, og sammen med Karianne og Chili gikk vi på ski inn til en hytte i nærheten av Mårbu. Flax gikk som trekkhund for mamma og Viti for meg mens Capri gikk løs med tung kløv. Jeg og Karianne gikk 1.8 mil, men mamma og Flax som kom helt fra Steinsbølet fikk en 3.5 mils tur. Sliten hunder på kvelden. Dagen etter gikk vi hjem igjen til Steinsbølet, altså 3.5 mil. Været var topp, føret var perfekt og hundene oppførte seg eksemplarisk i løypa. Capri sjarmerte alle vi møtte.



Onsdagen var jeg, Capri og Viti sammen med Alex og besøkte familien hans på hytta deres. Siden vi kjørte scooter opp og ned fra hytta tok vi å gikk en 9 kilometerstur i området slik at hundene fikk løpt litt igjen. Nok en strålende dag med perfekte ski og snille hunder.
På kvelden reiste vi opp igjen til Karibu.
Flax har måtte bli igjen hos mamma. I påska er det så mange i fjellet også ved hytta, vi får besøk og vi reiser på besøk. Dessverre har Flax litt for mye vokt til at jeg orker å passe på hele tiden, og når jeg vet at han kommer til å få en kjempe fin påske sammen med mamma med masse skiturer velger jeg å ha han der.

Må også gratulere begge gutteskjønnhetene mine med bursdagen. Flax ble 3 år 28. mars og Capri ble hele 6 år 1. april. Huff som tiden flyr.



Helgen etter påske pakket jeg og Alex sekken og hundene. Tok Krossobanen opp til Gvepseborg og gikk på ski derifra til Karibu. Overrasket over hundene som virket helt upåvirket av å kjøre taubane, var litt verre med meg :P Viti og Flax gikk som trekkhunder mens Capri var løs med kløv. Kjempe fin tur, selv om det til tider var litt kaldt. Gleder meg til å sykle samme strekningen til sommeren. Vi brukte nøyaktig 4 timer på 3 mil, fornøyd med det Dagen etter reiste vi ned igjen til Steinsbølet, 1,7 mil.



Denne helgen har det vært konkurransehelg igjen. Startet med LP konkurranse på lørdag i Sarpsborg. Det hadde regnet både i bøtter og spann så gressbanen var bare et stort vannbasseng. Det endte med at etter tannvisningen (10 p) avbrøyt vi. Flax nektet på sitte, og da gidder jeg ikke å tvinge han gjennom en konkurranse hvor jeg vet at vi ikke får opprykk. Nå går vi for opprykk, ellers gidder vi ikke. Når vi sliter med motivasjon er det ikke vits å konkurrere mer enn nødvendig.

Søndagen var det agility konkurranse i Melsom. Igjen ble det disk i både hopp og agility. Selv om vi disket er jeg fornøyd med deler av løpet. Flax har nå endelig fått en kjempe stort fart, og det gleder meg. Bare vi får til slalåmen og hinderselvstendighet kommer det til å bli veldig bra. Dessverre trengs det MYE trening for å få til det.

Neste på agendaen nå er 1.mai stevne i Moss. Sitter og vurderer om jeg skal gå lydighet da, i tillegg til AG og Hopp. Kan bli litt mye. Fristen går ut i dag, så får bare sette meg litt i tenkeboksen.

Viti har fått valper

1 februar fikk jeg den gode nyheten om at Viti fødte 4 velskapte hanner. Kari (ikke meg, men eier) fortalte at Viti er en eksemplarisk mor som er både rolig og kjærlig ovenfor valpene og de som måtte komme å hilse på. Temaet på kullet er Neil Young, så de har fått tildelt noen stilige navn; Rusty, Bandit, Trasher og Cortez. Skal besøke dem litt senere i uka, gleder meg veldig. Har også fått alle resultat fra da jeg og Flax var og konkurrerte i Bø, helgen 12 - 13 januar. Første løp (Hopp) Tidsfeil: 4.65 Feil: 2 Vegr.: 2 Tot Feil 24.65 Plassering: 23 Andre løp (agility) DISK Tredje løp (agility) Tidsfeil: 0.00 Feil: 2 Vegr.: 2 Tot Feil 20.00 Plassering: 25 Fjerde løp (Hopp) DISK Femte løp (Agility) Tidsfeil: 0.00 Feil: 0 Vegr.: 0 Tot Feil 0.00 Plassering: 9 Jeg er veldig fornøyd med alle løp, Flax var veldig gira, lot seg ikke påvirke av andre folk eller hunder, bortsett fra den ene disken. Da startet vi rett før en løpetispe som ventet ved startstreken samtidig som oss. Da ble Flax litt snusete. Jeg tror vi kunne ha gjort det bedre i noen løp dersom jeg ikke hadde vært så nervøs, iblant glemte jeg banen og andre ganger glemte jeg å si noe. Siste løp tenkte jeg at det var bare å gi alt, jeg ville ha ett napp hvert fall, og det fikk vi. Kunne hatt løpet på film dersom min kjære hadde husket å ta av lokket på kameraet:P Ser veldig fram til neste stevne som er 9-10 mars, Drammen hundefestival. Fram til da er det bare å terpe slalåm, for den sliter vi med, begynner å bli bedre, men har fortsatt en laang vei å gå. Heldigvis skal vi gå et agilitykurs første helgen i mars, satser på nye nyttige tips:) Oppdateringer om Viti og valpene kommer snart:)

Oppsummering 2012

Nå er det vel 1 1/2 år siden jeg skrev sist. Tenkte derfor å ta en rask oppsummering nå for så å bli litt flinkere til å skrive. Capri: Etter jeg fikk Flax fikk jeg dessverre oppdage at Capri tok mange av hans dårlige takter. Han stakk mer av, bjeffet mer på folk, kranglet med andre hunder og var ikke den super snille Capri som han var de tre første leveårene. Derfor har det siste året gått til å gi han mer oppmerksomhet, la han få bli mer med på ting. I høst flytter vi fra Slørstad og til et annet hus hvor vi nå kun bor med Karianne og hennes to hunder. Synes at Capri begynner å bli sitt gamle-jeg igjen men er fortsatt litt jobbing som gjenstår. Tviler sterkt på at jeg noen gang klarer å få han til å bli lydig, men ønsker ikke å være nervøs når han tar seg turer på egenhånd, vil nødig ha han i bånd hver eneste tur. Til våren blir Capri seks år, og nå må jeg få finger`n ut og få tatt den siste blodsporprøva og en fersksporprøve slik at han blir godkjent ettersøkshund. Gikk noen spor i sommer, og han klarte dem veldig bra. Vet at dette er noe jeg har sagt i fler år, men til sommeren må det gjøres, ellers blir det ikke gjort. Kunne og tenkt meg å gå et sporkurs iløpet av året med han, dersom jeg finner et som ikke er for dyrt.

Viti: Min skjønne lille hvite skapning. Om jeg skulle beholde henne eller gi henne bort tenkte jeg mye på i starten. Det siste året har jeg vel bare funnet ut at hun hører hjemme hos meg og min flokk. Hun trives svært godt sammen med oss, passer ikke å være alenehund hos noen, da hun har et sterkt flokkinstinkt. Dersom hun blir stengt inne alene går hun løs på dører og vinduer i et desperat forsøk for å komme seg ut. Sammen med en eller fler hunder er hun veldig stille. Hovedgrunnen til at jeg vil beholde Viti er at hun nå er så trygg på meg. I starten var hun veldig skeptisk på alt, nå er hun blitt rolig, behagelig og husvarm. Hun er jo en liten rev, og tar seg gjerne noen turer på egenhånd dersom jeg slipper henne ut i hagen alene. Hun spiser gjerne fra kjelen oppe på bordet eller sover i sofaen når ingen ser. Dette er ting jeg kan leve med for det er umulig å bli sint på det skjønne ansiktet og den herlige ulingen. Viti er jo bare en god turkamerta. Har ingen ambisjoner om noe annet. Men vi prøver oss på litt hverdagslydighet som f.eks. sitt, ligg og bli. Iblant er hun med på agilitytrening for sosialiseringen sin skyld. Håper at hun kan bli enda mer trygg og at jeg kanskje kan trene agility med henne. Puppy plans: I dag ble Viti parret av den kjekke herremannen Mithril. Han er en god lederhann, stabil og trygg. Tror det kan bli noen flotte valper ut fra denne kombinasjonen, da også Viti har vist gode lederegenskaper. Hun er ikke så sterk som hannene men jobber bra og er målrettet. Jeg har syklet en del med henne og hun har jobber godt fra vi drar til vi er hjemme igjen. Ingen problem å sykle forbi folk eller hunder. I selen viser hun en helt annen side av seg selv, virker tøff og trygg. Og det mest behagelige er at hun er lydløs før start. Står rolig og fint. Skal være flink til å oppdatere hvordan valpeplanene går og om det blir noen søte små om to måneders tid.

Flax: Det har vært lite konkurranse dette året. Kun konsentrert meg om å få en hund som fungerer i hverdagen, gått kurs og trent mye motivasjon i håp om å kunne konkurrere neste år. Vi har gått to konkurranselydighetskurs, et handlingskurs og et frisbeekurs i tillegg til kenneltreff hvor vi fikk blant annet innføring i gjeting. Året startet med at jeg var i Afrika to måneder. Da var Capri og Flax hjemme hos mamma og hadde treningsfri. I høst var jeg med Karianne til Sverige og fikk MH-testet Flax. Det var utrolig spennende, fornøyd med testen og resultatene. Ingen tvil om at jeg har en dominant hannhund, oser selvtillit, det har for så vidt både positiv og negative sider. Synes jeg har kommet langt med han det siste året, spesielt etter han runnet to år. Endelig begynner jeg å stole på han igjen, selvfølgelig ikke i alle situasjoner men føler jeg har kontroll på alle og kjenner han såpass godt at jeg vet hvordan han reagerer. I lydighetstreningen har vi gått to kurs som har gitt oss masse motivasjon og gode tips til trening, synes han jobber bra og viser treningslyst. Har som mål å konkurrere LP1 første mai i Moss, kun for å se hvor vi står da. Og forhåpentligvis finner jeg en uoffisiell konkurranse før det, hvor jeg kan belønne. Men det er først og fremst agility jeg ønsker å drive med. Var på handlingskurs med Martine Hansen i sommer, hjemme i Atrå. Følte vel egentlig at vi var på et høyere nivå en resten av deltagerne, men det var veldig fint for oss å trene de helt grunnleggende handlingsmetodene for dem var gått i glemmeboken. Det gav også Flax og meg mye selvtillit og motivasjon. Vi deltok i AG og Hopp på Drøbaksmesterskapet med to helt ok resultat. Ikke disk som vi fikk i fjor. Men 5 feil i begge løp, pluss tidsfeil. Han hadde gjetet dagen før og var tydelig sliten. Var uansett fornøyd med han Neste konkurranse blir i Bø, da er det dobbeltmesterskap. Får se hvor mye vi skal delta på, må ikke slite han helt ut heller. På treningene viser han veldig treningslyst. Det er synd vi får trent så lite. Skal holde bloggen oppdatert med konkurranseresultater og hvordan det går med Viti og graviditeten.

Da var konkurransesesongen i gang:)

Da var det den lenge etterlengta sommerferien her. Er til og med nesten to uker tidligere ferdig enn forventet. Hva skal jeg finne på tro? Med tre hunder er det vell nok å gjøre:)Siden jeg er elendig til å skrive i bloggen min blir det også en lang oppdatering denne gangen.

I april var Studenthunden på helgetur til Rauland på hytta til Karianne. Denne helgen hadde jeg med Viti og Capri, siden det vi skulle gå mye på ski i turistløyper måtte Flax være hjemme, han var litt for ung til lange skiturer og ha han løs i skiløypa var ikke så aktuelt. Capri ble veldig syk den ene natta, han var ute å spydde opp til flere ganger og formen var ellers veldig dårlig. Skituren dagen etter gikk i veldig små skritt for han sin del. Heldigvis var han i toppform igjen dagen vi skulle reise, og fikk avsluttet turen med en herlig skitur i gode løyper og godt føre. Rart med det, men er ganske mye artigere å gå på ski med to friske hunder. Viti lille har veldig godt av slike turer med mange hundefolk og deres hunder, hun er jo nokså nervøs av seg men blir varm i trøya etterhvert.

Noen helger etterpå var vi på helgetur til Valdres for å besøke Ragnhild og Jon Olav sine 35 alaska huskyer. Jon Olav var på tur med FHS elevene, så hundene var vårt ansvar denne helgen. Karianne og Wibeke kom også. Dette var en ternigkast 6 helg. Jeg hadde alle mine hunder med, og de koste seg som bare det. Var ett hundeparadis i Valdres. I løpet av de 3 dagene vi var der fikk vi lagt bak oss 13 mil på sleden. Jeg fikk også kjørt masse slede, var utrolig artig. Både lørdag og søndag var vi på 5 mils tur, Viti gikk som leder sammen med Mocca i spannet mitt begge dager, hun fungerte veldig bra. Tøff og stabil leder, og *kremt* stille. Hun var vell den eneste som holdt kjeft før start. Prøvde også Capri i spannet men han ble redd og nektet og gå, så han løp løs ved siden av på alle turene. Utrolig sprek han var, i tillegg til å holde følge med ett 6 spann med langbeinte og sterke huskyer tok han seg tid til å markere på noen busker, hilse på en og annen skigåer, spore fugl og vimse rundt. Siste dagen på veien tilbake til hytta var han ganske sliten og måtte ligge i sleden i noen veldig få minutter før han ville ut og løpe igjen. Han imponerte både de andre og meg, skal ikke undervurdere en senka hund:) Flax ble skadet på første turen og måtte etter det slappe av på hytta når vi var ute på tur. Når han var med løp han rundt sleden, fikk noen bit i rompa av huskyene og hadde en liten kamp med Eddy til Wibeke. Super helg for meg og hunder:)

Siste helgen i Påska reiste jeg, Flax, Ida og Kira på kenneltreff i Sverige. En helg som var gull verdt. Ikke nok med at vi lærte mye innenfor agility, lydighet, freestyle og budføring MEN sosialt sett var dette en helg hvor jeg fikk sett andre hanner. Til min store lettelse fikk jeg se at Flax er ikke så ille sammenlignet med andre hanner, tror faktisk Flax kan bli ganske så bra dersom vi fortsetter på denne veien. Han har fortsatt mange dumme takter men håper at de blir borte etterhvert.

I Mai var jeg og Flax på agilitykurs med Stine Haakensen som er utrolig dyktig. Vi lærte utrolig masse denne helgen. Vi kom raskt fram på kort tid og det ødela noen treninger etterpå, fortsatte å kreve veldig mye som førte til at Flax ble lei rett og slett. Sist trening krevde jeg svært lite og gjorde kun ting han kan godt, virket som agility plutselig ble gøy igjen:) Vi har også blitt så heldig å få lov til å trene med konkurransegruppa i lydighet på onsdag, det er noe vi har trengt sårt. Vi har jo bare trent alene og hatt lite utfordringer og jeg har jo ikke fått noe hjelp.

I løpet av de siste månedene har vi vært på tre lydighetkonkurranser, startet vår debut i Moss 1 mai. Jeg var ekstremt nervøs som tydelig smittet over på Flax, men alt i alt er vi fornøyde. 113 poeng, fikk null på fellesdekk og avstandskommandering som trakk poengsummen veldig ned. 10 poeng på tannvisning, den var jeg nervøs for. Ellers var det bra poeng. Plasseringen var nr. 22 av 30. Vår andre LP konkurranse var ett bitte lite i Vestby 29 mai. I min klasse var vi 4 deltagere og to av de andre var Karianne og Wibeke, synes det er veldig hyggelig og kunne konkurrere med venner. Er jo bare hygge og støtte:) Vi kom på fjerdeplass grunnet at vi nok en gang ikke klarte fellesdekken, bedre enn sist, han reiste seg etter 7 sekunder for så å legge seg igjen med en gang, gav 5 poeng. Nok en gang fikk vi null poeng på avstandskommandering, jeg skjønner ikke hvorfor han ikke får den til. Ellers er jeg super duper fornøyd med de resterende øvelsene. Dommeren var hyggelig men veldig mye strengere enn hun i Moss. Poengene var dårligere nå men øvelsene gikk mye bedre. Oppsummert ble poengsummen 131, noe jeg er veldig fornøyd med:) Så lenge det går oppover er det bra:)Den siste konkurransen vi har vært med på var uoffisiell arrangert av Boxerklubben. Ble bestemt kvelden før. Det var også bare fire deltagere denne gangen i vår klasse. Reiste sammen med Karianne. Fellesdekken var jeg IKKE fornøyd med, nå har han begynt å bjeffe, han lå hele tiden men bjeffet. IKKE bra. Ellers gikk det så der. Avstandskommanderingen gikk så som så, fikk ikke null denne gangen så er jo fornøyd. En annen uvane jeg ser Flax har er å glane på kjentfolk utenfor banen, det ødelegger mye av konsentrasjonen. Vi hadde en kjempe bra lineføring helt til de siste ti meterne, da oppdaget han Karianne og dro mot henne.
Selv om litt småting her og der var dette den beste prestasjonen vår poengmessig sett, med hele 149 poeng og en 2 plass:) HURRA:):) Det går jo framover. Dersom vi får til fellesdekken hundre prosent og en litt bedre avstandskommandering har vi opprykket tror jeg:) Neste konkurranse er kommende søndag i Sandefjord.

Denne sommeren skal jeg være hjemme for det meste og jobbe, juli blir det nok få eller ingen konkurranser. Planen for denne sommeren er å få den siste 1. premien i blodspor med Capri for å få Championatet, vi må også ta ferskspor prøven så blir han godkjent ettersøkshund. Tror dette skal gå bra, tenkte å legge ett spor en av de nærmeste dagene for å se hvor han ligger an. 6 august er det ordinær prøve i Lier, tror vi skal satse på den, og kanskje en bevegelig før det. Samme dag arrangerer Aussieklubben LP konkurranse i Drammen, vil begge deler. Men Capri blir nok første prioritet den helgen. Dersom det blir tid vil jeg reise til Sverige og ta blodspor prøve der også. Til høsten skal også Flax ta MH test i Sverige, blir spennende.
Har veldig lyst til å få opprykk til Lp 2 med Flax iløpet av sommeren/høsten MEN får se om jeg rekker. Har også planer om å debutere i agility klasse 1 på Drøbakmesterskapet. Godt jeg skal jobbe litt så jeg får råd til alt dette:)

Lille Viti er min gode tur og treningsvenn. Hun er fornøyd bare hun får bruke kroppen og løpe. Vi har begynt å sykle en del, da sykler jeg med alle tre hundene, de er i god form nå og det liker jeg:) Dersom vi orker skal vi sykle fram og attende til hytta i sommer, kommer nok til å bruke en del av fritiden min der på bygging/maling. Prøve å sette opp en hundegård slik at Capri og Viti ikke stikker av på sauejakt sammen. Viti er en ulv i fåreklær, utrolig søt og uskyldig, men med sauen får man se en helt annen side. For noen uker tilbake hadde jeg henne løs på gården hos mamma og da løp hun inn på sauebeite og begynte å jakte lamma, heldigvis har vi hundevante sauer som ikke lot seg skremme. Alt gikk bra, denne gangen.

Flax har fått lov til å gjete litt denne våren, han er utrolig dyktig til å være 1 år og gjort det så lite. Han blir fort uinteressert og synes ofte det er kulere å gjete Kira, men når han skjønnet opplegget og vet hva han skal er han RÅ. I tillegg er han overraskende lydig til å være gjeterhund på 1 år. Jeg hadde ikke turt å sleppe en BC løs på et jorde med sau, den ville ha løpt rundt og skremt sauene. Flax går det an å prate til, i tillegg er han ikke så heit så han klarer å beherske seg når sauen løper. Sist uke flyttet vi sauen fra ett innmarksbeite til et utmarksbeite, det er ca 6 km strekning sauene må flyttes. Siden Viti hadde løpetid sto hun og Capri igjen hjemme i hver sine rom mens vi andre var ute å flyttet sauen. Når vi var kommet ca 4 km på vei kom Capri løpende og tro det eller ei så kom Viti 1 km etter det igjen. Begge hadde klart å åpne dørene, noe de ikke har gjort før. Veldig glad jeg hadde med ekstra bånd. Ellers kunne det blitt kaos. Til uka skal vi ta suene til fjells og da skal Flax få lov til å gjete igjen, det er så gøy, gleder meg masse.

I går var vi og besøkte Ragnhild og Jon Olav i Råde. Guttaboys koste seg masse, noe jeg også gjorde. Først fikk de herje på ett inngjerdet jorde på 70 mål sammen med mange av hundene deres. Så fikk vi kjøre 4hjuling hvor de måtte løpe etter, god trening. Etter det fikk de hvile litt i bilen mens vi trente 14 av de andre huskyene. Når alle huskyene var fornøyde tok vi med våre hunder på rotur utpå vannet. Vi var tre mennesker i båten og 7 hunder, ganske trangt. Utpå vannet kastet vi hundene over bord slik at de måtte svømme til land, kjempe god trening:)Etter dette var vi alle utkjørt. Vell hjemme på kvelden var Flax klar for trening igjen, så da tok vi en liten økt lydighet ute på gårdsplassen:)

Legger med noen bilder fra de siste månedene. Tror dette var alt for denne gang.

To eller tre?

Da var en uke med tre hunder allerede gått. Og det har gått riktig så bra:) Viti lille begynner å bli tryggere på meg, huset, hundene og de jeg bor sammen med. Flax har sluttet å være sjalu. Sist mandag var vi på agility trening og da oppførte Flax seg som en kjempe dust, var aggressiv, ukonsentrert og tullete. På torsdagen var han perfekt igjen vil jeg nesten påstå. Om dette er fordi at han er sjalu pga Viti eller om det er fordi han er veldig hormonell er uvisst. Heldigvis var han bare teit den mandagen og vært veldig flink siden.

Viti tørr å gå frivillig inn i huset nå(stort sett), det er små skritt men det går framover. Ute er hun egentlig alltid løs, veldig flink på innkalling og hun holder seg stort sett hos meg. Hun er egentlig akkurat slik jeg kunne ønske hun var, en hund som bare er der uten å være noen problem. Som sagt er hun litt skeptisk på ting, men så lenge møte med nye ting gjøres i hennes tempo går det bra. Når vi er på trening vil hun helst ligge i bilen, og det er helt greit.

Inne i huset liker hun å ligge under kjøkkenbordet, der er hun trygg. Knurrer om noen av de andre hundene prøver å komme. Ellers så liker hun å være i senga mi eller buret som jeg har stående på rommet. Buret er hun egentlig sjeldent i, men hun har bestemt at det er hennes. Er litt trangt i senga iblant med tre hunder, men å ikke ha noen der er uaktuelt, og bare en eller to blir urettferdig så da får det heller bare være trangt:)

I helgen har vi vært på hundehjørnet, både lørdag og søndag. Snakk om en super flink gjeng. Både Viti, Capri og Flax. Oppført seg helt fantastisk. Viti hadde jeg løs hele tiden, når vi møtte andre mennesker og hunder ignorerte hun dem helt, holdt seg nærme meg og kom hver eneste gang jeg ropte. Det var noen ganger vi møtte en og annen skigåer, da hadde hun litt lyst til å følge etter:) Inne på hundehjørnet (ett inngjerdet område for hunder inne i skogen), travet hun mest att og fram langs gjerdet. Jeg lot Viti være i fred, iblant kom hun bort til meg og andre ganger ikke. Hun fikk hilse på mange hunder, både store og små. Tror det var litt skrekkblandet fryd. Får mange fine komplimenter for henne, hun er jo utrolig fin.

Capri oppførte seg også kjempe bra, selv om han hadde en småsint hanne knurrende etter seg gikk han rolig bort fra situasjonen med ett tydelig kroppspråk "jeg går vekk- hold deg unna ellers biter jeg av deg hodet". Utrolig spennende å se på hundene sammen med nye hunder, hvordan de hilser og får "orden" i flokken. Flax oppførte seg også kjempe bra, kjempe vellykket tur:) På søndagen var det veldig mange hunder der og jeg fikk virkelig se at Capri og Flax er en flokk, hver gang det kom en ny hanne som var litt høy på pæra, rottet de seg sammen og jekket den ned. Det var lite lek den dagen fordi Capri og Flax var ordens politi sammen med Kira og Tanja. Merker godt at mine tre ofte er sammen med Ida sine tre, de rotter seg sammen:)

Var ett par episoder jeg synes var høyst interessante også. Jeg har lenge trodd Flax bare er brå og ufyselig mot nye hunder, det han egentlig gjør er å be den andre hunden roe seg, er vell noe gjeter- instinkt som slår inn. Uansett, to hanner begynte å sloss. Flax løp imellom og sa klart ifra "her på hundehjørnet skal det være rolig, enten så går dere fra hverandre eller så får dere med meg å gjøre". De hannene sloss ikke igjen og Flax ble vell egentlig helten ett øyeblikk:) Det var og artig å se hvordan Flax, spesielt Capri passet på Viti. Capri er sjefen i flokken, han passet godt på dem begge. Det var en episode jeg satt på huk med alle tre mine rundt meg og pratet med ei som også hadde tre hunder. To av hennes kom bort til mine og begynte å knurre, da sa gutta mine klart ifra at de kunne pelle seg vekk, som de også gjorde. Det er ikke slåssing, kun irettesetting. Hundespråket er utrolig spennende.

Etter som dagene går finner jeg vell egentlig ut av at Viti får bli værende, hun er jo så lett og ha med å gjøre. Dessuten er hun ikke dyr i drift for hun spiser jo så dårlig og ikke har jeg noen planer med henne, bortsett fra å ha henne som en tur-kamerat:) Gruer meg veldig til løpetid da, kan bli kaos. Men det får vi ta når den tid kommer. Nå ligger alle tre hundene stablet oppå hverandre rundt føttene mine, den lille Vite må nok bli ja:)

Legger med noen bilder fra hundehjørnet:)

Viti, den lille søte huskyen:)

Planen min har vært hele tiden å ha tre år mellom hver hund, slik at de er voksne og (forhåpentligvis) stabile før jeg kommer med noen ny inn i flokken. Det krasjet. Forrige uke så jeg på facebook at Kari og Ulf skulle selge Viti, lille skjønne hjerteknusende søte Viti. De siste somrene har jeg vært hos de 1 - 2 uker og passet huskyene deres. Sommeren for 2 år tilbake hadde de fått Viti, hun var litt skeptisk men også veldig nysgjerrig. Jeg falt helt for henne og sa til meg selv at dersom hun noen gang skulle selges skulle hun bli min. Og nå, ja nå sitter jeg med tre hunder.

Det er kanskje litt mye med tre hunder, hadde jeg vært super fornuftig hadde jeg kanskje takket nei, med tanke på at det gjenstår mye arbeid med Flax. Hadde jeg ikke tatt henne hadde jeg angret livet av meg. Vi har heldigvis en avtale nå at dersom det ikke går bra sender jeg hun tilbake, om det går bra blir hun værende.

Jeg har hatt henne nå i tre dager og det er både positive og negative sider, jeg ser at med jobb kan det nok gå bra, problemet er hvor mye jobb vil jeg legge i henne? Viktigste er at det ikke går utover Flax for han vil jeg nå langt med.

Litt om Viti: Hun er glad hund i trygge rammer, litt nervøs og skeptisk på nye ting. hun er 2 1/2 år og er av rasen Siberian Huskey. Grunnet til at hun selges er fordi hun er litt for liten. Kari og Ulf driver med hundekjøring, så trekke kan hun.

Jeg hentet Viti på lørdag, hun var glad for å se meg og det var hyggelig. Vi stakk rett på skitur sammen med Capri. Dessverre var det kjempe dritt vær så turen ble ikke så lang. Når vi kom hjem til gården til mamma fikk hun hilse på Flax. Han var litt tøff mot henne med en gang, men gikk heldigvis fort over. Det er viktig for meg å ha en hund jeg kan ha løs, av den enkle grunn at jeg synes det er kjedelig å gå tur med hund i bånd og det er fint for hundene og løpe fritt. Viti har "aldri" vært løs i det "fri" før, isåfall har det vært lite. Dette er jo en rase med mye jakt instinkt og egentlig en bånd hund. Uansett så tenkte jeg at det er jo bare en måte å finne ut av om hun stikker eller blir, så da bare slapp jeg hun og gikk rundt på gården. Plutselig ble livet veldig kult, hun kom hver gang jeg ropte (fikk litt ost) og hun lekte fint med Flax, i tillegg synes også Capri det var veldig stas med henne (JIPPI).

Jeg ordnet til kjetting ved hundehuset, tenkte hun ville trives best ute. Etter jeg satte henne i bånd kom jeg vell ca 2 meter unna før jeg fikk kjempe vondt av henne. Det synes hun var veldig skummelt å bare bli etterlatt. Det endte med at hun heller bare løp løs på gården med Flax som selskap. Litt senere valgte jeg å ta henne inn, hun hadde problemer med å roe seg, løp rundt som en vettaskremt ulv. HELT til hun fant sengen min og den ble hun værende. Senere på kvelden tok jeg henne med i fjøset for å hilse på sauen. Hun forandret blikket totalt, travet att og fram i fôrgangen og skuet på sauen. Tror hun bare så en gjeng med biff. Det var veldig negativt synes jeg, synes jeg ser overskriftene "Husky gikk vill i fjøset og drepte alle sauene". Ute-hunden ble fort inne-hund og om natten sov hun med meg i sengen sammen med Flax og Capri, Flax var litt sjalu men godtok situasjonen etterhvert.

Jeg er ikke flink til å opprettholde båndtvangen med Capri eller Flax, men med Viti må jeg bare det, kan hende jeg velger å strømme henne om det blir for ille. Skal hun være hos mamma kan jeg ikke være redd for at hun skal ta sauen. Får gi det litt tid å se, hun er jo så skjør.

I går (søndag) gikk vi laaang skitur, ble vell ca 2,5 mil. Gikk fra Steinsbølet og til toppen Øvsetlian og ett lite stykke innover. Hadde det ikke vært for at det var søndag hadde jeg gått inn til hytta, var herlig temperatur og skiføret. Capri og Viti dro som noen guder. De utfyller hverandre veldig godt, Capri er sterk og Viti er rask. Gikk unna for å si det slik. På kvelden bar det avgårde til Ås, bilturen gikk veldig bra. Hun satt i buret sammen med Flax. Vell framme satte jeg henne ute i bånd, og der var hun til det var leggetid. Hun fikk hilse på noen av samboerne mine, litt skeptisk men gikk forholdsvis greit. Om natta sov hun sammen med meg i senga, ligger som en sammenkrøllet ball. Veldig søt:)

I dag startet vi med å gå den vanlige morgenture, måtte bare teste, så jeg slapp henne løs sammen med Capri og Flax. Gikk kjempe bra, kom hver gang jeg ropte, fikk selvfølgelig en liten godbit. Når jeg var på skolen sto hun bare ute i bånd, og det gikk greit. Nå har vi akkurat kommet tilbake fra en lengre tur. Er så koselig å se på henne når hun er løs, plutselig blir hun kjempe glad og livlig. I kveld får hun bli med på agility treningen, skal ha med meg Ole som hundehjelp. Kan kanskje bli litt mye med tre stykk der. blir spennende å se hvordan Viti takler slike situasjoner.

Gleder meg til å se utvikling hennes, håper det kommer til å gå bra for jeg har jo veldig lyst til å beholde henne:)

God Jul og Godt nyttår, litt på etterskudd:)

Da var det plutselig blitt 2011, en kan bare lure på hvor 2010 ble av. Første halvdel av 2010 var et halvt år med mye venting og enda mer venting. Endelig ble det 28 mars og Flax kom til verden. Etter to nye måneder med venting, kunne jeg endelig ta med det lille dyret hjem. Sommeren kom og sommeren dro like fort. Tiden ble for det meste brukt på fjellet med hyttebygging (av min hytte).

Mot sensommeren starter jeg og Capri å konkurrere i blodspor, håpet om å få han til å bli viltspor champion. Første bevegelige prøve gikk kjempe bra, dessverre ble det ingen plassering fordi dommeren var av typen gammeldags. I følge han var det kun plasseringen godkjent og ikke godkjent. Selvfølgelig ble vi godkjent:P Det hjalp oss ikke stort nærmere målet.
Neste prøve var en ordinær prøve i Hønefossområdet. Timene gikk og det ble veldig VELDIG mye venting. Det var kjempe varmt og Capri er ingen hund som foretrekker varme. Når det var vår tur måtte det jo bare gå som forventet, dårlig. Blodet hadde ligget i nesten 20 timer i steikende varme, sporet var lagt inne på et sauebeite (Capri foretrekker ferskt blod foran gammelt blod). I tillegg sporet han fram til et sauekadaver (flink synes jeg). Vi ble avbrutt, fikk lov til å fullføre og da gikk det jo selvfølgelig perfekt. Uansett ble vi en erfaring rikere, legg spor på sauebeite i steikende varme. To prøver var over og fortsatt ikke nærmere målet. Neste prøve var en bevegelig prøve på Ås, prøven gikk utrolig bra, endte med en 1. premie. Dommeren sa vi nesten holdt på å få en HP, det eneste som holdt oss fra det, var at jeg gikk alt for nærme Capri. Enda en erfaring rikere, hold minimum 5 meters avstand. Stol på Capri. Neste prøve for tur var nok en bevegelig prøve, startet bra, avsluttet ræv. Med både løpstispe i nærheten og alt for mange ferske elgspor mistet Capri total konsentrasjon. Ble dessverre ingen plassering, eller kanskje det ble 3.premie. Samme det, jeg trengte en 1.premie. Kun noen få uker senere var det nok en ny prøve. Denne gangen en ordinær prøve. Det hadde regnet heftig før prøven, men jeg husket hva jeg hadde erfart fra tidligere prøver. Capri var rett på sporet, hele tiden. Men så kastet han seg under en busk, mange fugler fløy opp og jeg dro han fort bort, pju (trodde jeg). Vi fortsatte uten å finne fram, etter mange mange minutter gikk jeg tilbake til sist jeg var sikker på at vi var på sporet. Vi endte på nytt under busken jeg hadde dratt han bort fra, og der lå selvfølgelig skanken. ARG ARG. Heldigvis gav de oss en 1.premie. Men jeg tror at vi hadde fått HP dersom jeg ikke hadde dratt han bort. Veldig irriterende. Siden det var en ordinær prøve var det premieutdeling etterpå, veldig stas synes jeg, fikk slufse og greier:)

Sesongen var plutselig over og skolen hadde startet for fult, satser på å klare siste 1.premie til sommeren. Skal også prøve å få tatt en premie i Sverige slik at Capri får den fantastiske tittelen NorskSvensk Viltsporchampion. Oi som det klinger. I tillegg satser vi på en ferskspor prøve og kaprer tittelen ettersøkshund i tillegg. Det blir da målet til meg og Capri 2011. Viltsporchampion høres så mye bedre ut en utstillingschampion, ikke minst er det mye artigere for hunden. Jeg vil påstå at 95 % av alle hunder som blir dratt med på utstilling synes det er kjedelig. Tipper de mye heller vil bruke hodet og løpe rundt.

En eller annen gang i sommer var jeg og Capri på utstilling i Drammen. Løp inn i ringen, fikk en blå sløyfe og dro hjem. Endelig var vår hans utstillings karriere over tenkte nok Capri. Om jeg stiller han igjen noen gang tviler jeg på. I mine øyne er han den fineste stabijen på hele jord, men dommerne liker "setter" typene bedre. Ikke min pelsdott:)

Dagen jeg stilte konkurrerte jeg mot en annen hanne, av settertypen, slank med glatt pels. Den vinner mye, er egentlig lite vits å stille mot, for den vinner uansett. Jeg leste hjemmesiden hans etter at vi hadde stilt ut der det sto:

"Denne helgen var det også regnværet som rådet. Heldigvis var utstillingsringene flyttet ut på grusen. Lørdagen ble det full pott. Gøy for oss, kjedelig for andre kanskje? En god Belgisk dommer, veldig trivelig. Han kjente rasen ingen tvil om det".

Regner med han sikter til meg siden jeg var den eneste andre som stilte. At det ble full pott for dem er jo kjempe flott, helt greit for meg, grattis. Kan hende at dommeren kjenner rasen, eller bare favoriserer din stabijtype bedre enn min? Det vet jeg ikke. Det jeg vet er at du er en voksen mann som rakker ned på ei som er yngre enn deg og hennes hund på din hjemmeside. For å si det slik er det sånne kommentarer og slikt dårlig hundemiljø som får meg til å både vike unna utstilling og rasemiljøet enda mer. Capri er til gjengjeld evig takknemlig for at han slepper å dra på flere utstillinger, i stede gjør vi andre ting som blodspor, lydgihet, lange turer, agility og det som måtte falle inn. Han slipper å ligge i et lite bur i en hall mangfoldige helger i året. De gangene han slepper ut får han bare løpe rundt i en sirkel og måtte bli klådd på av en totalt fremmed. En ting jeg har lagt merke til på utstilling, er at det er svært få som gratulerer hunden med premie, huden blir sendt rett inn i buret mens eieren blir klemt på av både den ene og den andre og roses opp i skyene. Eieren har vell ikke prestert noe, det er jo hunden som fortjener æren.

Seiersbildene av hund og eier som legges ut er jo forferdelig deprimerende, en kry eier og en deprimert hund er det bildet forteller meg. Jeg er ikke imot utstilling selv om det kanskje kan virke sånn, det jeg er imot er at utstilling er det eneste livet for noen hunder. Jeg tittet på en hjemmeside, eneste som legges ut er utstillings resultater. Hva skjer med de andre resultatene? Selv ville jeg aldri ha kjøpt en hund fra noen som kun driver med utstilling, hva sier det meg? Bortsett fra at noen mener at hunden ser bra ut. Hva med det mentale? Hva med arbeidslyst? En stabijhund sies å være en allsidig hund, en brukshund. Jaja, det er nå min mening.

Jeg kunne godt tenkt meg en valp fra Capri fordi jeg elsker gemyttet hans, Capri hadde vært den perfekt terapi hund. Han sjarmerer t.o.m. folk som ikke liker hunder. Ulempen er at han ikke liker å trene lydighet, derfor måtte jeg ha funnet en tispe som elsker lydighet. Den andre ulempen er at det er nesten umulig å finne ei tispe. Nesten alle hanner som brukes (av oppdrettere i Norge vertfall) er jo hollandske. Linjer er visst ikke så viktig, eneste som er av betydning er at hannen er hollandsk. Valper ventes på .... hun har utstillingschampionat og hannen er hollandsk. Veldig eksotisk. Hannen er Svensk høres ikke like bra ut nei. Nå kom min lille skjønnhet inn i rommet, den mest tålmodige hunden på hele jord, det må han være siden han har en lillebror som Flax.

Flax har jo bare vært valp til nå så vi har ikke gjort så mye enda. Har prøvd oss på to valpeutstillinger med resultatet BIR begge gangene. Veldig stolt. Han løper i ringen men synes utstilling er kjedelig. Være på ett sted med så mange hunder og så mange sure hundeeiere er ikke kult, han vil leke men det går jo ikke for da ruffser han jo til pelsen til den andre. Han er jo en utrolig vakker hund så tror han kan gjøre det bra på utstilling i framtiden, men vi får vente litt å se. Det er jo en arbeidshund og en arbeidshund skal jobbe og være møkkete.

Tror det blir mye repetisjon fra tidligere innlegg, men det får så være.

Flax har også fått prøvd seg litt som gjeterhund i høst, med hell, synes han er et naturtalent. Gleder meg til sommeren og se om modning har gjort han dårligere eller bedre:)

Denne våren skal vi gå fast på mandags agility, hvis han skal bli verdensmester må vi jo trene. Siden han er ung enda tror jeg det holder med agility ett par ganger i uka. Resten av uka må vi trene lydighet da vi skal prøve oss på en liten konkurranse i LP 1.mai. IIIIKkkk. Satser på at det går bra, synes han viser potensialet og har masser av arbeidslyst. I tillegg til de to aktivitetene må det sosialiseres og domineres. Han er en aussie-tøffing uten like. Iblant selger jeg har lett for hundre kroner, men stort sett velger jeg å ha han selv. For han er en bra hund, med noen små ungdomsfeil. For en uke siden løftet han beinet for å tisse for første gang, stolt mor. Ja han begynner å blir stor, vokst fra Capri. Den søskenkjærligheten de har for hverandre er ubetalelig. Hver morgen vasker de hverandre, spesielt Capri vasker Flax. De er så nydelig. Siden de er søsken er det jo også litt uenighet.

I Påska reiser vi kanskje på kenneltreff i Sverige til bestemoren til Flax. Det gleder jeg meg masse til, da skal jeg komme som en svamp og suge opp alle tips og triks for å få den "perfekte" aussie. Skjønt at det er en tøff rase jeg har skaffet meg.

Tror det er alt jeg har å si for denne gang. Nei det er det ikke.
Jeg har jo vært til både kiropraktor og rehabilitering med guttaboys. Det førte til at jula ble veldig rolig for Capri gutt hadde vondt både her og der. For to uker siden var vi på nytt hos kiropraktor, Flax ble friskmeldt. Capri skal tilbake om en ukes tid på kontroll, men han er mye, mye bedre. Har heldigvis oppdaget det vonde tidlig nok og mest sannsynlig fikset det. Framover blir det lett trening med kløv for å bygge opp ryggmusklene. Han har svai i ryggen, sikkert flere stabijer som har samme problemet. Sikkert smart å sjekke. Uansett så er det svaien som skaper mye av smertene.

Det var alt jeg skulle si for denne gang. Nå er det middag for store og små. Jeg skal prøve å oppdatere litt oftere enn en gang i halvåret. Blir sikkert ikke noe av. Sneiks til summaren:)

Nydelige Flax

Lille monster er kanskje ikke noe monster?

Flax har blitt så mye bedre enn hva han var når han kom i hus, det er fortsatt MASSE å jobbe med, men han er ikke helt ubrukelig. Sommeren har gått så utrolig fort, vi har egentlig bare vært på fjellet og bygget på hytta mi, som btw kommer til å bli kjempe fin. Jeg har trent svært lite med hundene, kun noen få blodspor med Capri og trent litt felt med Flax samt litt sitt og andre grunnlegende kommandoer. Flax har jo også prøvd jeg som gjeterhund, ser han har potensialet hvis jeg orker å starte den lange prosessen med å trene han litt å bli en god gjeterhund. I helgen skal vi på sauesank, håper at vi får noen fine treningsmuligheter da, vil tro han er blitt en del tøffere så må bruke energien til noe positivt isteden for at han spiser opp sauen:)Siden vi har vært svært asosiale i sommer har jeg fått svi for det når vi kom ned igjen til Ås, det første han gjorde var å prøve å spise om naboen. Han har et utrolig sterkt vokt instinkt noe jeg ikke setter særlig pris på. en ting er varsling at folk kommer men en annen ting er når han prøver å jage bort fremmede. Flax elsker de han kjenner og hater de han ikke kjenner, gjelder både barn, gamle, hunder, alt på to og fire bein. Men med mye trening de siste 3-4 ukene ser det endelig ut til at det begynner å roe seg litt. Nå kan vi faktisk gå forbi andre folk t.o.m joggere og syklister uten at han blir gal. Det er utrolig deilig å gå på tur med han uten å være redd for at han skal bite en jogger i beine. Dessverre er det fortsatt mye vokt,har han vært på en plass i mer enn 5 min så eier han plassen og skal ta alt som beveger seg inn på hans, etterhvert går det seg til med den ene personen, men det skjer om igjen med en ny. Hunder er værst, han er kjempe tøff i trynet, spesielt hvis jeg har han i bånd, er han løs pleier det å gå bedre. Heldigvis oppi alt det er så er han utrolig lydig, det er en fryd å jobbe med han. Han kommer når jeg roper, og da mener jeg alltid, selv om han prøver å ta en annen hund eller jogger. Flax er også en mammadalt, så han søker kontakt hele tiden, spesielt når vi går på tur, da går han gjerne frivillig ved fot hele turen nesten.

Det kan virke som han fortsatt er ganske så ille, men han er absolutt ikke det, bare irriterende småting, men med mer trening tror jeg faktisk han legger det av seg. Capri derimot som alltid har vært stabil og sikker som egentlig ikke hatt noen spesielt interesse for andre hunder, isåfall har det bare vært for å hilse kjapt, har utviklet noen stygge takter. I det siste har han blitt veldig storebror, kommer det noen hunder som kan virke litt truende flyr han på de. Har hatt to situasjoner av det til nå, utrolig kjedelig. Gjør også trening med flax verre når han ser at storebror bjeffer og knurrer på hunder og folk. Har jeg Capri alene er han sitt gamle jeg. Er så rart at han er så overbeskyttende. Dette er jo ikke hele tiden da, men skjer iblant, spesielt hvis noen kommer litt brått på eller når jeg har de i bånd.

Den siste mnd har jeg og Capri vært på 5 blodspor prøver, 2 ordinære og 3 bevegelige. Har hatt en bestått, 1 3. preime, en 0.premie og 2 1.premier. Mangler bare en 1.premie på bevegelig nå så er han norsk viltsporchampion:) Skal prøve å klare det i høst:) Det har vært veldig artig og gjøre noe som Capri virkelig elsker å gjøre og ikke minst noe jeg og han kan gjøre sammen uten den lille fille valpen:) Flax får jo så masse oppmerksomhet så jeg prøver så godt jeg kan å få gitt like mye til Capri, men det er vanskelig.

Sist helg var vi på utstilling i Drammen, vår siste utstilling enten ever eller på lenge. Vi fikk en 2.premie. Jeg er så lei utstilling at jeg kunne ha spydd og når Capri hater det enda mer er det deilig å ta den avgjørelsen at vi slutter. Det er nesten første gang jeg har reist fra en utstilling med et smil om munnen selv om vi fikk det resultatet. Når jeg tenker over det, hva er poenget med utstilling. Det er vell for å få bekreftet av en dommer at hunden er fin eksteriør messig, at hunden passer standarden som er satt for rasen. Også er det gjort, hvorfor fortsetter man i det uendelige? Jeg har hørt folk som får seg en hund som gjør det dårlig på utstilling og da blir hunden solgt. Når jeg får meg hund er jeg mest interessert i at det er en frisk hund med friske linje, har har foreldre med gode bruksegenskaper, hva søren skal man bruke utseende til, annet en utstilling da. Ser flere av disse utstillingshundene som er både aggressive, undertrykte og usikre. "Hunden ser ut som en gud men hater andre hunder da", supert:)Men jeg skjønner heller ikke hvorfor noen betaler 15000 for en blandigshund fra Drøbak hundehotell eller hvorfor miniatyr hunder koster mer enn en stor rase? Er vell ikke alt jeg skal forstå.
I morgen en det Flax sin tur inn i ringen, han er en helt annen type enn Capri så tror han kommer til å synes det er gøy. Kommer heller ikke til å ha han noe spesielt på utstilling, men hvis han viser til å bli en kjempe bra hund vil jeg stille han igjen for å få noen røde sløyfer slik at jeg kan bruke han i avl, han kommer jo fra veldig bra friske linjer og har gener som bør avles videre på. Må få litt meritter på han først også da, skal jo bli agility mester:P hehe.

Nå får jeg ut å trene litt med hundene siden det er litt sol. Ser fram til vinteren nå:)

Lille monster

Plutselig var to uker gått og Flax,den lille søte, har fått nytt navn, lille monster. Det er ikke av ingen som helst grunn, navnet har han fått fordi han til tider er et skikkelig monster. Heldigvis er det stort sett bare meg det går utover, kanskje fordi det er stort sett bare vi som leker og henger sammen. Det har vært noen dager jeg har tenkt "hva har jeg gjort?", og det har fristet å sende han til..... ja et sted. Jeg har heldigvis fått mange gode tips av både Ida og hunde-venner av henne. Av alle tipsene har jeg satt sammen noe jeg kan leve med og hva som passer oss best. Vi har sloss til tårene sprutet og blodet renner (ikke så ille)men det er ikke gøy. Flax er en tøffing som trenger en fast arm og en stram stemme. Jeg har funnet ut at rolig lek og ignorering av han når blir for sint fungerer best. Det skal også sies at han er snill 90% av dagen, men de 10% som han ikke er det sliter meg ut. Ingen tvil om at jeg har fått det jeg har ønsket pluss mye mer.

De siste ukene har vi gjort ganske så mye, spørs om jeg husker alt? Sist fredag var vi inn til Løken for å hente Olav, etterpå dro vi til Oslo for å ha litt miljøtrening. Det gikk veldig bra synes jeg, Olav var veldig flink:) Hehe... Flax var veldig flink, han fulgte etter meg og synes ikke det var skummelt i det hele tatt, gatene var stapp fulle siden det var melodi GP helg og det så ikke ut til å plage han. Det var veldig varmt så han ble litt slått ut. Etter det reiste vil til Asker på hundesleppet på Sem. Han synes ikke det var så kult med alle de store hundene men gikk jo greit.

På lørdagskvelden var dro til Lier og besøkte en kamerat av Olav og kjæresten hans, de hadde to katter som Flax synes var kjempe spennende. Det gjorde også at han klarte ikke å slå seg til ro der og ble etterhvert en overtrøtt tulling. Etter noen advarsel måtte jeg bare putte han i bilen der han sovnet på et blunk. Det virker som Flax er veldig glad i å kjøre bil og slår seg veldig godt til ro der. Noe som er veldig fint da han pleier å ligge i bilen mens jeg er ute å rir.

Vi har vært i stallen noen ganger nå og det går bedre og bedre for hver dag. Han begynner å bli flinkere til å holde seg unna beina på hesten. Har hatt hjertestans noen ganger når han har lagt seg inntil hovene til hesten. Sist søndag var han med på kjørestevne på Bygdøy. Oppførte seg veldig bra synes jeg, satt på vogna og sjarmerte alle når vi kjørte.

Ellers i det siste har vi vært veldig mye med Ida, både på turer, treninger og konkurranse. Og det synes vi begge er utrolig morsomt. Jeg lærer masse og Flax opplever masse.

I helgen har vi vært hjemme i Tinn noe jeg var utrolig spent på, siden Capri og Flax skulle få sitt første møte. Det gikk over all forventning, akkurat som Capri forsto at han var blitt storebror. I helgen har han fått møtt sauer også for første gang, noe han synes var utrolige skumle skapninger, etterhvert ble han litt tøffere og begynte å bjeffe på de. Men det var tryggest enten i beina mine eller tett inntil Capri. Mamma falt også for han, er ikke så rart da for han er en hjerteknuser:) Capri og Flax leker masse sammen, ganske sjokkerende siden Capri ikke er noe spesielt glad i valper, eller andre hunder for den saks skyld. I dag har det vært skytestevne hjemme. Når alle hundene var inne i huset så han ikke ut til å reagere. Når vi var ute en tur mens det smalt ble han litt redd men det var glemt 2 sekund etterpå.

Sikkert tusen ting til å fortelle for det skjer så mye. Får spare litt til senere også. Her er noen bilder fra siste dagene:)

Ny hund i hus.

Endelig var den store dagen kommet, i hele to år har jeg ventet og jeg har vært så heldig å fått lov til å følge med på hele prosessen. Ida har oppdatert meg hele veien, noe jeg setter kjempe pris på. Capri fikk jeg bare sett på noen få bilder, visste så lite, fikk ikke sett han før dagen jeg hentet han men jeg var utrolig heldig.

Uansett den perfekte lille skapningen jeg hentet på søndag (23.05) har fått navnet Flax, og akkurat det lå jeg å tenkte på senest i dag tidlig når jeg våknet og kikket rett inn i det søte ansiktet som lå rett ved meg. "Fy søren for en flaks". Tenk at jeg møtte Ida som tilfeldigvis drev med Aussie (Flax) og hadde tilfeldigvis planlagt valper våren 2010 (super FLax). Det skal også sies at det var kjempe Flax at hun drev seriøs oppdrett med tanke på at det er mange som ikke gjør det. Og flaksen stoppet ikke der. Dagen kom da valpene ble født, 4 stykk, kun en hanne (FLAX) som tilfeldigvis var blue merle (super duper FLAX). De tre andre var svarte tisper, to av de døde desverre. Men for å samle alt opp FLAX. Navnet er perfekt. Stamtavle navnet passer også bra, lucky number one, siden han ble født først og var i live:)SOm de sier i reklamen "litt flaks skal man ha", vell jeg har hatt mye:)

Den siste uke før jeg hente Flax passet jeg på å være mye sammen med han for å gjøre han trygg på meg slik at det ikke skulle være for jævlig å bli med meg hjem. Stakkars Ida og Lars som måtte ha meg der hver dag, hehe. Når dagen kom var jeg nesten like trist som Ida fordi jeg følte meg forferdelig slem som tok han vekk fra et så godt hjem, ja.. all ære til Ida for alt hun har gjort med valpene, jeg og Petter er svært heldige som får kjøpe valp fra en oppdretter som virkelig brenner for de små og gjør alt for at de skal ha den perfekte start på livet. Det ble litt hyling i bilen men gav seg egentlig fort, han sov halve veien hjem. Da vi kom hjem satt han i beina mine som en klegg, nå viste det seg at alle besøkene hadde lønnet seg. Victoria og Robin var hjemme når vi kom, noe han synes var kjempe skummelt. Utover kvelden gikk det mye bedre. Han fant seg egentlig fort til ro. Dagen etter reiste Robin og da var han pluttselig sjefen i huset. Flax er helt motsatt av Capri, på både godt og vondt, Capri var den perfekte valp som oppførte seg eksemplarisk noe som var perfekt for meg da, siden han var min første egne hund. Flax derimot er både høyt og lavt, prøver å ødelegge det som er av ting men han er ekstremt leken og veldig kontaktsøkende mot meg.

Jeg føler at jeg og Flax allerede har et kjempe sterkt bånd, det er meg han kommer til for å søke trygghet, Capri satt seg mellom bena til alle, på en annen side har Capri blitt en kjempe stor mammadalt de senere årene, får håpe Flax søker andre mennesker litt etterhvert. Han har jo bare vært hos meg noen dager så kan vell ikke forvente for mye. Han kan allerede ligg, sitt og high five, sitt`n kan han på kommando men ikke de to andre. Det er jo ikke stress. Det viktigste for meg er egentlig innkalling, jeg forer han med godbiter hele tiden for at han skal ville være hos meg, det er ingen problem enda, men pluttselig er ikke jeg kul lenger. Det er nok med en "hadet" hund. Jeg kaller Capri for "Hadet" siden han løper stort sett andre steder en der jeg er, og så fort jeg ser han er han borte igjen.

I dag skal Flax være med meg i stallen igjen, han blir tøffere og tøffere for hver gang. Maria skal også være med som er veldig fint for da kan hun passe litt ekstra på FLax. Etter vi har vært i stallen tenkte vi å stikke en tur til ski/drøbakk for å spise is, samtidig sosialisere flax.

Planene for sommeren begynner å hope seg opp. Blir ikke en rolig sommer nei. Den kommende helgen skal vi hjem til Tinn, Flax og Capri skal møtes for første gang, kjempe spennende. Grunnen for at de ikke har møttes før er fordi Capri har hatt lus, men nå har han gått på kur i fire uker og er frisk igjen. Blir godt å se lille babyen til mor igjen, lenge siden sist, det er alltid så tomt uten han. Når vi er hjemme skal også Flax få hilse på sine første sau, håper det er litt gjete instinkter der. Andre helgen i juni skal forhåpentligvis jeg og Ida gå samordnet blodspor prøve for å prøve å nå målet med å få viltsporchampionat. Jeg har også plan om å få Capri godkjent ettersøkshund før høsten. Skal også prøve på en aller to utstillinger i han enten i sommer eller mot høsten, får også prøve å stille ut Flax og starte valpekurs med han i august tider. 20 juni pakker vi bilen og reiser på Kenneltreff i Sverige. Det blir gøy å hilse på slektningene til Capri.

Dette var vell en passelig lang oppdatering. Skal prøve å være flinkere til å oppdatere, men nå blir det også mer å gjøre så da blir det mer å skrive. Legger ut litt bilder av Flax:)

Takk for nå.

Capri 3 år

1 april ble Capri hele 3 år, for en flott herremann han er blitt:) Dessverre fikk jeg ikke vært med han på bursdagen hans da jeg var på Beitostølen med kjæresten og familien hans. Nå er det veldig travelt om dagen så vi får ta feiringen når ting roer seg litt.

Deilig å kjenne mildværet, gå på bare bakker og kjenne solen varme når den er framme.
Håper det blir litt tørrere i bakken snart slik at jeg og Capri kan begynne å gå litt blodspor igjen, det er jo så gøy og det er noe Capri virkelig elsker og er god på.

På mandag var jeg og hilste på valpen, herregud for en søt tass. Gleder meg masse til han blir litt mer "hund", nå lå han bare i kassen og enten spiste eller sov.

Legger ut litt bilder av valpen. Lurer veldig på navn, tror han skal hete enten Kicks eller Flax. Han passer best til en Flax siden det var utrolig Flaks at det ble født èn hannhund med fargen blue merle. Det var flaks at jeg møtte Ida når jeg gjorde og at hun skulle ha valper akkurat nå som jeg ville ha. I tillegg oppdretter av rasen jeg ønsket meg. Men liker også godt navnet Kicks da det forhåpentligvis blir en hund med mye fart.

Nå må jeg og Capri i stallen. SNAKKES

bilde

Lille puppy og søsteren hans.

Påske og Puppy:)

Da var den store dagen kommet, nå har jeg ventet i lang tid på å få nr 2 og i går ble han født. Han er en bluemerle hannhund på 450 gram og har kort hale som sin far. Har ikke fått sett han enda men tror han ligner veldig på pappaen, noe som er kjempe bra for han er rå lekker. Kullet var veldig lite, dessverre er det bare 2 av 4 som lever da to tisper var dødfødte. Jeg tror at den valpen var ment til å bli min med tanke på at det var en hanne og tre tisper, to døde, alle tispene var svarte mens min ble bluemerle. Det jeg ønsket meg var jo en bluemerle hanne:) Både jeg og Capri ser veldig fram til å få den nye valpen inn i hus. Blir veldig spennende å se hvilken utfordringer den vil bringe. Her er noen bilder av mor og barn:)


Ikke nok med at jeg har blitt mor men nå er det også Påske, er utrolig deilig med litt fri:) Capri er seg selv lik, selv om jeg merker at han begynner å bli en voksen gutt. Blitt enda litt roligere og søker meg veldig mye, spesielt i stallen. Ute på tur er han som før, liker å stikke av og blir borte flere minutter av gangen. Skal ikke klage for mye for han har blitt litt bedre til å komme når jeg roper. Prøver å trene innkalling hele tiden i alle situasjoner. Men Capri er ingen dum hund så det er en vanskelig oppgave.

Noen uker før påske ble Capri skadet og måtte holde seg i ro en hel uke, heldigvis var det ikke noe alvorlig så etter uka i ro var han i full fart igjen:) I helgen har vi vært på hytta. I går gikk vi på ski hjem, ca 2 mil. Hunden min er tydeligvis i toppform for han dro meg hele veien uten å nøle, flink gutt:)

I dag hadde vi en litt verre tur da han havnet i slosskamp med elghunden til pappa. Capri var uten tvil sterkest men Bamse gav seg ikke. Jeg prøvde å rive de fra hverandre men det var ikke lett siden Capri hadde ett solid tak på øret til Bamse, jeg var redd for å rive det av. Til slutt slapp heldigvis Capri litt taket og jeg fikk dratt han i fra. Ingen sår på Capri, men gamle bamsefar fikk et kutt i øret.
Siden jeg fikk Capri har Bamse prøvd å ta han, i dag fikk han tydeligvis nok.

Ellers så er alt bra med gutten min, jeg har begynt å ta jegerprøva så vi håper at det kanskje blir litt fuglejakt til høsten, må hvert fall prøve en liten tur. Så fort det blir bart skal vi ta fram blodet igjen for å gå litt spor. Målet er å få han godkjent ettersøkshund til høsten, noe jeg tror vi klarer fint bare jeg får fingeren ut!.
Om bare noen få dager blir Capri 3 år, 1 april. Hvor har årene blitt av?

Har egentlig ikke så mye mer på hjerte, men skal skrive og fortelle litt framover om puppy.

Kommer vinteren nå?

Nå er det leeenge siden jeg har skrevet noe, så lenge at det er vanskelig å fortelle om alt som har skjedd siden sist. Han er hvertfall veldig snill og ha med å gjøre om dagen, merker også at lille babyen til mor begynner å bli voksen gutt. Han har fortsatt ingen interesse av tisper med løpetid, men lar seg ikke bøye av andre hannhunder som ikke lar han være i fred.

I dag kom første snøen på Ås, men den er nok borte igjen i morgen, håper den snart kommer for å bli, jeg og Capri gleder oss veldig mye til å gå på ski igjen. Ellers har jeg han med nesten overalt jeg er, han oppfører seg utrolig bra i stallen, sluttet å bjeffe på alt som er, bjeffer kun på hesten før vi skal ri, det er nok bare fordi han synes det er veldig gøy. Innkallingen er så som så, mye bedre enn hva den var i fjor, men er fortsatt mye som mangler. Han kommer ikke når det virkelig gjelder, desverre:/

Ett lite minne fra første sommeren med Capri.

I løpet av sommeren har jeg jobbet veldig mye, så Capri har kost seg på gården til foreldrene mine. Han elsker å være der, for der kan ha løpe så mye løs han bare orker, og vi har hatt noen fine turer til fjellet. I våres var vi flinke til å legge blodspor, han er veldig spornøye og har ett bra sporings tempo. Hvis han er like flink til våren kommer vi til å gå ettersøks prøva så fort som mulig, slik at jeg får han godkjent før neste års elgsjakt.

I høst gikk vi vårt første ferskspor, og det var veldig langt. Men gikk som en drøm.

Sist Søndag var vi på dogs4all messa og stilte der. Jeg har sliti ganske lenge med å få han til å gå fint i ringen, det vil si gå i ringen. Rett før dogs4all var vi på en liten lyn utstillings trening, lærte masse på kort tid. Det vi lærte gav utslag i ringe, han gikk veldig fint med hodet hevet. Vi fikk en 1.premie. Men premie eller ikke, vi nådde målet våres. Hadde tenkt å legge utstilling helt bort, men når han går så bra må vi jo nesten prøve igjen:)

Etter mye fram og tilbake har jeg bestemt meg for å øke familien vår, til våren blir Capri storebror til en liten Aussie valp. Jeg har hatt veldig lyst til å drive med agility, har prøvd med Capri litt i sommer, men han viser egentlig ingen interesse, hadde nok fått det til med mYE trening. Istedenfor velger jeg heller å få en hund jeg kan kun drive med agility. Så får Capri kun gjøre det han elsker over alt på jord, løpe i skogen og bruke nesa. Jeg har vært litt nervøs for at Capri ikke skal like at jeg får en ny valp, men etter at romvenninna mi fikk seg valp og jeg så at Capri og henne ble veldig gode venner, var ikke avgjørelsen like vanskelig lenger:)

I januar og halve februar skal jeg ut og reise, får benytte sjansen før valpen kommer. Da skal Capri kose seg hjemme hos besteforeldrene sine og tante Kira (som er den eneste hunden han egentlig er glad for å se).

Jeg legger ut litt bilder og noen filmer som jeg har tatt den siste tiden:)

Endelig sommer ferie:)

Da var det plutselig juni, hvor ble mai av? Endelig ferie (fra skolen). Jeg har vært svært dårlig til å skrive i det siste, men så har ikke jeg og Capri gjort så veldig mye heller, han har vært hjemme i Tinn stort sett hele mai hos foreldrene mine, mens jeg har vært på Ås og lest til eksamnene. Da får jeg prøve å oppdatere litt, av det jeg husker hvertfall:P

I slutten av April, klarte jeg og Capri noe vi har trent og jobbet mye med, med både våre oppturer og nedturer, iblant virket det helt umulig, og andre ganger så det litt lysere ut. Vi skulle egentlig bare på vår siste lydighets trening før den store bronsemerke prøven (etter flere utsettelser), selvfølgelig satte de prøven på en dag jeg ikke kunne, men hvis jeg ville fikk jeg lov å ta prøven rett etter treningen den dagen. Capri hadde en bra dag, så jeg tenkte hvorfor ikke, like greit å bli ferdig med det uansett utfall. TRO det eller ei, men vi klarte bronsemerke prøven, 10 poeng i alle øvelsene utenom de der han skulle gå fri ved fot, jeg var litt redd for hvordan jeg skulle få han til å gå på plass, uten at jeg kunne gi han god biter, gi tegn eller snakke med han, utrolig nok klarte han å holde plassen sin sånn halvveis, godt nok til å få 6-7poeng. På den siste øvelsen, der han skulle ligge i 2 min, reiste han seg første gang etter 1 min, vi fikk lov til å ta den øvelsen igjen, og da klarte han det:) JIPPI, grattis lille babyen min.

Tror egentlig jeg er like letta som han for at nå er vi ferdig med lydighets trening, får holde med hverdags lydighet fra nå av:)

I vinter hadde jeg en hund som oppførte seg som en engel stort sett hele tiden, plutselig fra en dag til en annen var han en annen hund, jeg var det kjedeligste han viste, uansett hva jeg gjorde viste han meg "fingeren". Da startet vi innkallings kurs i Oslo, etter bare 5 ganger der ble han like fin som før, faktisk mye finere. Han er faktisk den perfekte hund (i mor sine øyne).

Capri er endelig blitt skyggen min, og han liker å være med meg, vil t.o.m være med å kjøre bil:))

På mandag var jeg og Capri med Ida og Kira på agility trening i drøbakk, det var så varmt at verken jeg, ida eller hundene orket å gjøre så mye. Men vi prøvde å hoppe noen hinder og gå igjennom noen tunneller. Jeg trodde virkelig at dette var noe Capri kom til å like, desverre synes han det var kjedelig, jeg håper det var på grunn av varmen, så vi får prøve igjen til høsten. Siden det var så fint vær gikk vi en tur til ett vann i nærheten så hundene fikk badet litt, var så gøy å se de stor kose seg, ingen ting gjør meg gladere enn å se Capri glad:))

For to uker siden var jeg med Ida og de to aussiene hennes og trente, siden jeg ikke hadde Capri her da fikk jeg låne den ene aussien hennes, har bare en ting å si, for en arbeidslyst.

Neste vår blir det nok en aussie valp på meg:) Jeg har vel funnet ut at, hvorfor skal jeg ta med Capri på masse rart som han ikke liker, da blir det jo ikke morsomt for noen av oss, planen var å prøve mye forskjellig for å finne det som han liker best. Det er uten tvil å være i skogen og bruke nesa, derfor blir det full satsing på blodspor og ferskspor framover. Ellers elsker han jo å trekke.

Kommende søndag er det utstilling i Drammen, hele 11 stabijer påmeldt, morsomt at vi for en gangs skyld er litt mange:) Jeg tror ikke det blir store premieringen på Capri, men det bryr jeg meg ikke noe om, hva så om en person synes at han ikke passer til rasestandarden, det er langt ifra det viktigste. Han er frisk og fornøyd, det er viktigst. Men selvfølgelig blir jeg jo kjempe glad om vi får CK eller CERT.

Det har jo vært mai og lamming hjemme på gården, derfor måtte jeg ta med et lite bilde av detta nydelige lammet:))

Nå får jeg og gutten min kommes oss i seng:) natti natt

Da var våren her:)

Endelig har våren kommet for fullt, det er så godt å kjenne solen varme igjen, men tror ikke Capri er helt enig med meg for nå puster og peser han som en tulling om dagen. Capri ble 2 år for to uker siden og da feiret vi med sjokolade kake og pakker:)

Påske ferien var kjempe fin, vi har fått vært mye ute på tur og kost oss, både på fjellet og i skogen. Gomoen hans har tatt han med på lange turer de dagene jeg har vært sjuk eller opptatt, så det er ingen tvil om at han har kost seg, dessuten blir han jo veldig skjemt bort hjemme hos foreldrene mine, får ligge i sofaen og får mat fra bordet:) En annen fin ting er at han kan løpe så mye fritt på gården han bare orker, båndtvang er ett fremmed ord oppi der.

I går var vi på Villmarksmessen på Lillestrøm, jeg skulle jobbe der og da var Capri med, han var med inne i hallen første delen av dagen, men han synes ikke det var så gøy så da ble det bilen resten av dagen. Etter messen var ferdig dro vi til Berit på Skedsmo for å trene tannvisnig. Ho hadde fått med seg noen av naboene sine til å se på tennene hans, Berit passet på at alt gikk riktig for seg og det gav kjempe bra resultater, han har blitt så flink nå, selv om han trekker seg bitte litt er det mye bedre enn hva det var, jeg er så stolt:)

Om to uker er det utstilling på Stange og møte i Stabyklubben, blir spennende og se hvordan Capri går på utstillingen nå, er jo en liten beite siden sist.